Guds film om vårt liv

En kollega fortalte om bestefaren som var ute på sjøen for å fiske. Han kom inn i et område med en kraftig virvelstrøm. Båten veltet og mannen ble sugd ned til bunnen av fjorden og like fort løftet opp igjen til overflaten. Der fikk han tak i båten, som hadde holdt seg flytende, og reddet på den måten livet. Etterpå fortalte han den dramatiske historien om sin ville ferd ned i dypet. Han påsto at han så hele sitt liv, fra barndommen til den dagen dette skjedde. Det flimret forbi i hans indre, men han så alt sammen klart og tydelig. Den vitenskapelige forklaringen kan ikke jeg redegjøre for, men jeg har lest at ingenting forsvinner. Det lagres dypt nede i vår psyke. Er dette Guds film om våre liv?

Da Moses hadde drept egypteren, ifølge en historie som hører til de mest sentrale i Det gamle testamente, forsto han at han ikke hadde greid å holde forbrytelsen hemmelig. «Da ble Moses redd og tenkte med seg selv: Så er det kjent likevel.» Er du også redd når du tenker
på at Gud har sett alt som har skjedd i ditt liv og at det er lagret på
hans film?

To ting er å si om dette. Også de gode gjerningene er på filmen. De kjærlighetsgjerningene som du har utført i det skjulte, de gaver du har gitt i stillhet uten å skryte av det, og den tjenesten du har stått i uten at du har fått takk for den eller blitt hedret – alt dette er på filmen. En gang skal den spilles av, og deretter skal du få din lønn. Det andre er at de synder du har bekjent og fått tilgivelse for, ikke finnes lenger på Guds film. De er sladdet. De er borte og kan ikke mer framkalles. Du behøver ikke lenger være redd eller flykte som Moses gjorde. Hele det bildet Gud har av ditt liv, er godt. Det er nemlig klippet og sladdet på grunn av hans nåde.

Fortell ! Fortell ! Fortell !

En salgssjef i et svensk forlag, hvor jeg hadde fått utgitt min første bok, satte nesten skrekken i meg. Han så meg dypt inn i øynene og sa med kraft og myndighet i stemmen: «Selg! Selg! Selg!» Han mente at forfatteren hadde en særlig mulighet til å selge sine egne bøker. Som markedskonsulent var han en drivende kraft i dette suksessrike forlaget.

Om jeg skulle se på meg selv som noe av en «markedskonsulent» i Guds rike, ville jeg så kraftig jeg kan understreke ordene: «Fortell! Fortell! Fortell!»

Fortelle hva? David ville fortelle om alle Guds under og skrev dette: «Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte og fortelle om alle dine under.»

Hva slags under har så du å fortelle? Fins det noe som det er verd å fortelle til andre? Ja – du har kommet til tro. Fortell om hvordan dette skjedde! Du har blitt omvendt. Fortell om dette! Du er blitt døpt. Fortell om det! Du har sikkert også opplevd at Gud har grepet inn når du var i vanskeligheter. Du har blitt ledet av Herren gjennom livet. Kanskje har du også blitt helbredet eller sett andre blitt helbredet som svar på bønn. Fortell andre om dette!

Det er altfor mye beskjedenhet og ynkelig tilbakeholdenhet når det gjelder det personlige vitnesbyrdet. Og Bibelen sier klart og tydelig til oss alle at vi ikke skal kaste bort vår frimodighet. Det står også at den har stor lønn.

Visst må det undervises og undervises grundig, men i en tidlig fase trenger de fleste det personlige vitnesbyrdet som en «appetittvekker» på evangeliet. Derfor roper jeg til deg så kraftfullt jeg kan: «Fortell! Fortell! Fortell!»