AV SOLVEIG BARTUN ROB
For mange år siden hørte jeg en jente lese en historie om tre brødre som ville prøve å finne veien til himmelen. En historie som egentlig er for ungdom, men som ga meg mye å tenke på. Hva er det vi bygger livet vårt på? Og hvilken bro bygger vi for å nå himmelen? Gode gjerninger? Et fromt liv? Jesus sier at det er bare ett navn vi kan bli frelst ved og at det er bare en vei til himmelen og det er Jesus!
Bygg livet ditt på han og gå på den smale veien som fører til himmelen! Ta med deg denne fortellingen og del den gjerne med andre. Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved han! Joh. 14.6
Bygg livet ditt på han og gå på den smale veien som fører til himmelen! Ta med deg denne fortellingen og del den gjerne med andre. Jesus er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved han! Joh. 14.6
DE TRE BRØDRENE KRUSE
Det var en gang tre brødre. Den eldste het Hartvig, den mellomste Hilmar og den yngste het Hadrian. Alle het de Kruse til etternavn.
En kveld satt Hilmar og Hadrian hjemme i stuen og så på «Vil du bli millionær» på TV2.
Hartvig var oppe på rommet sitt og de to andre hørte at han romsterte og styrte. Akkurat i det en mann hadde svart på 2 millioner kroners spørsmålet kom Hartvig ned. Han hadde sekk med seg og sa:- Ha det gutter! Nå drar jeg!
Hartvig gikk ut av døren og de to andre ropte etter han: - Hei! Hvor har du tenkt deg? – Til himmelen vel, jeg bestemte meg i ettermiddag. –Til Himmelen? De to yngste brødrene holdt på å le seg i hjel. –Ja den var jammen god. Kan du komme til himmelen kan vi også det. – Vi blir med! Vent litt så pakker vi sekkene våre vi og. De pakket og dro så avgårde for å finne himmelen.
Det var en gang tre brødre. Den eldste het Hartvig, den mellomste Hilmar og den yngste het Hadrian. Alle het de Kruse til etternavn.
En kveld satt Hilmar og Hadrian hjemme i stuen og så på «Vil du bli millionær» på TV2.
Hartvig var oppe på rommet sitt og de to andre hørte at han romsterte og styrte. Akkurat i det en mann hadde svart på 2 millioner kroners spørsmålet kom Hartvig ned. Han hadde sekk med seg og sa:- Ha det gutter! Nå drar jeg!
Hartvig gikk ut av døren og de to andre ropte etter han: - Hei! Hvor har du tenkt deg? – Til himmelen vel, jeg bestemte meg i ettermiddag. –Til Himmelen? De to yngste brødrene holdt på å le seg i hjel. –Ja den var jammen god. Kan du komme til himmelen kan vi også det. – Vi blir med! Vent litt så pakker vi sekkene våre vi og. De pakket og dro så avgårde for å finne himmelen.
DET STORE STUPET
De gikk og de gikk. Dag etter dag. Bakke opp og bakke ned. Etter en uke stod de plutselig ved kanten av et stup, og her endte veien. Brødrene våget seg bort til kanten av stupet og Hartvig som var modigst, tittet utfor kanten. Han grøsset og trakk seg raskt tilbake. _Gutter, sa han, stupet er bunnløst. Stakkars den som faller utfor her. På den andre siden av stupet kunne de se ett land som virket annerledes. –Jeg tror det er himmelen, sa Hadrian. Men hvordan skal vi komme dit? Nei det blir ikke lett…
Brødrene satt seg ned, en smule deprimerte. Så kom det en gammel kone forbi. Brødrene spurte: -Hva for slags stup er dette, og hvordan kan vi komme over? –Dette er syndenes avgrunn, svarte konen, og den kommer ingen over før de blir nye mennesker. –Synd? Hva er nå synd, spurte Hilmar og klødde seg bak øret. –Jo, sa Hadrian belærende, det er f.eks å stjele sjokolade på butikken, eller lure seg på bussen uten å betale, eller… -Ja det er riktig dette sa den gamle kona. Men den største synden er å ikke være glad i Gud. Og det er derfor dere ikke kommer over, synden stenger dere orte fra Gud.
De gikk og de gikk. Dag etter dag. Bakke opp og bakke ned. Etter en uke stod de plutselig ved kanten av et stup, og her endte veien. Brødrene våget seg bort til kanten av stupet og Hartvig som var modigst, tittet utfor kanten. Han grøsset og trakk seg raskt tilbake. _Gutter, sa han, stupet er bunnløst. Stakkars den som faller utfor her. På den andre siden av stupet kunne de se ett land som virket annerledes. –Jeg tror det er himmelen, sa Hadrian. Men hvordan skal vi komme dit? Nei det blir ikke lett…
Brødrene satt seg ned, en smule deprimerte. Så kom det en gammel kone forbi. Brødrene spurte: -Hva for slags stup er dette, og hvordan kan vi komme over? –Dette er syndenes avgrunn, svarte konen, og den kommer ingen over før de blir nye mennesker. –Synd? Hva er nå synd, spurte Hilmar og klødde seg bak øret. –Jo, sa Hadrian belærende, det er f.eks å stjele sjokolade på butikken, eller lure seg på bussen uten å betale, eller… -Ja det er riktig dette sa den gamle kona. Men den største synden er å ikke være glad i Gud. Og det er derfor dere ikke kommer over, synden stenger dere orte fra Gud.
DE GODE GJERNINGENE
Den store stillheten senket seg over brødrene da kona hadde gått, men så spratt Hartvig opp og ga seg til å grave i ryggsekken. –Jeg skal vise den gamle dama at hun tar feil flirte han. Jeg er ikke så ille som hun tror. Og fram fra sellen trakk han medlemskortet i ungdommens Røde Kors, ett bilde fra en speiderleir, fem postgiroblanketter som fortalte om de gavene han hadde gitt til Redd Barna og ett brev fra en gammel tante som var så takknemlig fordi han hadde skuffet snø for henne sist vinter. Av dette snekret han sammen ei bro som han la utover kanten på stupet. –Ha det godt gutter, smilte Hartvig fra øre til øre. Vi sees.
Hilmar og Hadrian så beundrende etter broren som marsjerte ut over avgrunnen på sin hjemmesnekrede bro. Han gikk mot himmelen så stram som en general, men plutselig forsvant han utfor kanten og ble borte i det bunnløse dypet. Broen var rett og slett ikke lang nok.
Den store stillheten senket seg over brødrene da kona hadde gått, men så spratt Hartvig opp og ga seg til å grave i ryggsekken. –Jeg skal vise den gamle dama at hun tar feil flirte han. Jeg er ikke så ille som hun tror. Og fram fra sellen trakk han medlemskortet i ungdommens Røde Kors, ett bilde fra en speiderleir, fem postgiroblanketter som fortalte om de gavene han hadde gitt til Redd Barna og ett brev fra en gammel tante som var så takknemlig fordi han hadde skuffet snø for henne sist vinter. Av dette snekret han sammen ei bro som han la utover kanten på stupet. –Ha det godt gutter, smilte Hartvig fra øre til øre. Vi sees.
Hilmar og Hadrian så beundrende etter broren som marsjerte ut over avgrunnen på sin hjemmesnekrede bro. Han gikk mot himmelen så stram som en general, men plutselig forsvant han utfor kanten og ble borte i det bunnløse dypet. Broen var rett og slett ikke lang nok.
DET FROMME LIVET
Da Hartvig hadde forsvunnet, sa Hilmar: -Jeg vet hva han gjorde feil, han glemte Gud. Han ba ikke nok, han gikk ikke nok i kirken, og hørte ikke nok på andakter. Hilmar tømte innholdet i sekken sin og sorterte ut en del «kristelige ting». Det var ett programblad for NRK der han hadde streket under alle radioandaktene. Det var et medlemskort i ungdomsklubben i kirken. Og sannelig hadde han også fått rasket med seg et gammelt stjernekort fra søndagsskolen. Alt dette spikret han sammen og lagde en imponerende bro. –Neste stopp himmelen, sa Hilmar og slengte broen på plass. –Gjør som meg lillebror og sats på religionen! Han la i vei. Det gikk bra veldig lenge. Han gikk så det var en fryd, og han var sikkert nesten halvveis da han plutselig forsvant ned i dypet. Heller ikke Hilmars bro var lang nok.
Da Hartvig hadde forsvunnet, sa Hilmar: -Jeg vet hva han gjorde feil, han glemte Gud. Han ba ikke nok, han gikk ikke nok i kirken, og hørte ikke nok på andakter. Hilmar tømte innholdet i sekken sin og sorterte ut en del «kristelige ting». Det var ett programblad for NRK der han hadde streket under alle radioandaktene. Det var et medlemskort i ungdomsklubben i kirken. Og sannelig hadde han også fått rasket med seg et gammelt stjernekort fra søndagsskolen. Alt dette spikret han sammen og lagde en imponerende bro. –Neste stopp himmelen, sa Hilmar og slengte broen på plass. –Gjør som meg lillebror og sats på religionen! Han la i vei. Det gikk bra veldig lenge. Han gikk så det var en fryd, og han var sikkert nesten halvveis da han plutselig forsvant ned i dypet. Heller ikke Hilmars bro var lang nok.
DEN FERDIGE BROEN
Stakkars Hadrian mistet helt motet da den mellomste broen også ble borte, og han tenkte at dette ville han ikke klare selv. Men akkurat i det han skulle bøye seg for å plukke opp sekken sin, så han et skilt. På skiltet stod det Joh. 14.6. Som fersk konfirmant visste Hadrian at dette hadde noe med Bibelen å gjøre. Han tok opp Bibelen som han fikk i gave fra mormor til konfirmasjonen. Han slo opp og begynte å lese; Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Det var da merkelig, tenkte Hadrian, men lenger kom han ikke, for nå så han en bro, den hadde nok vært der hele tiden, bare det at de ikke hadde sett den. De hadde vært så opptatt av å bygge egne broer at de ikke hadde sett den ferdige broen. Den broen Jesus har laget ferdig.
Tvers over den bunnløse avgrunnen gikk det en bro, og det var ingen vanlig bro. Den så ut som et kors. Det var jo et kors Jesus døde på og tok straffen for våre synder, tenkte Hadrian. Det betyr at korset er en bro over til himmelen. For den som tror på Jesus blir ett nytt menneske. Det gale vi har gjort blir tilgitt. Gud har glemt det.
Det var nesten mørkt da Hadrian gikk over broen. Men fra himmelen kom et lys som hjalp han til å se hvor han skulle sette føttene sine. Den kvelden kom Hadrian hjem til himmelen, til Gud.
Stakkars Hadrian mistet helt motet da den mellomste broen også ble borte, og han tenkte at dette ville han ikke klare selv. Men akkurat i det han skulle bøye seg for å plukke opp sekken sin, så han et skilt. På skiltet stod det Joh. 14.6. Som fersk konfirmant visste Hadrian at dette hadde noe med Bibelen å gjøre. Han tok opp Bibelen som han fikk i gave fra mormor til konfirmasjonen. Han slo opp og begynte å lese; Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Det var da merkelig, tenkte Hadrian, men lenger kom han ikke, for nå så han en bro, den hadde nok vært der hele tiden, bare det at de ikke hadde sett den. De hadde vært så opptatt av å bygge egne broer at de ikke hadde sett den ferdige broen. Den broen Jesus har laget ferdig.
Tvers over den bunnløse avgrunnen gikk det en bro, og det var ingen vanlig bro. Den så ut som et kors. Det var jo et kors Jesus døde på og tok straffen for våre synder, tenkte Hadrian. Det betyr at korset er en bro over til himmelen. For den som tror på Jesus blir ett nytt menneske. Det gale vi har gjort blir tilgitt. Gud har glemt det.
Det var nesten mørkt da Hadrian gikk over broen. Men fra himmelen kom et lys som hjalp han til å se hvor han skulle sette føttene sine. Den kvelden kom Hadrian hjem til himmelen, til Gud.
Her slutter fortellingen om de tre brødrene Kruse og her begynner virkeligheten for oss. For å komme til himmelen må vi tro på Jesus. Det nytter ikke bare å gjøre masse godt eller leve så godt vi kan, for det som gjelder er om vi tror på Jesus og har ham i hjertet, lar ham få styre livet og lage veien for oss. Ikke bygge på det vi selv får til. Det er nok med Jesus!
Kom for alt er ferdig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar