søndag 6. november 2011

FRIHET I KRISTUS

Frihet i Kristus
Friheten i Kristus innebærer at du er fri til å vokse i din egen takt, til å utvikles på din måte.
Du er fri til å være glad når du er glad, til å være trøtt når du er trøtt,
til å være engasjert når du kan være det og til å slappe av når du behøver det.
Et av de trelldomsåk som truer mange kristne, er aktivitets-kravet.
Det kristne virksomhetsapparatet roper etter din innsats. Verdens nød krever ditt engasjement.
Du må vitne for naboer, snakke med mennesker du møter. Du må, du må, du må...
Og dessuten har jo Jesus sagt at den gren på vintreet som ikke bærer frukt, den skjærer han bort
Ja, ja. Men vintreet bærer ikke frukt året rundt.
Vintreet har sin lange periode med hvile for å komme til hektene igjen. Gartneren vet at vintreet trenger det.
Og mennesker som prater om alt man må gjøre,
og som legger tunge byrder på andre mennesker - de gjør ikke selv det de krever av andre.
"Herren er min hyrde... Han lar meg ligge i grønne enger." Ja, han lar deg hvile.
Han har ingen ting imot det. Han vet at du trenger det. Han vet at det hører til din rytme.
Prestasjonen har sin tid, fruktbæringen likeså. Alt dette kommer naturlig som en følge av gartnerens stell,
himlens sol og skyenes regn.
Du er fri til å følge denne naturlige rytme i skapelsen, i deg selv.
Du har rett til å legge deg ned på den grønne engen og puste ut.
Du får lov til å kjenne naturens skjønne dufter og la vinden svale deg.
Du får glede deg over solens reflekser i vannets krusning. Det er Han, hyrden, som leder deg dit.
"Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile."
Hvorfor skal du la andre sauer jage deg opp og drive deg rundt over bakker og berg,
når hyrden har tenkt at du akkurat nå skulle koble av og ha det behagelig og godt under hans overoppsyn?
Han vet jo når tiden er inne for nye oppgaver. Og når du kan klare dem.
En annen dag, en annen gang, kommer kanskje nettopp du i full fart gjennom vår Herres hage,
oppfyllt av noe som har grepet deg, full av lyst og vilje til å gå løs på en aktuell og viktig oppgave.
Vær da ikke uvennlig og utålmodig mot de sauer som ligger og hviler seg og har det godt og behagelig akkurat da.
Husk at ingen er alltid på topp. Men at vår vidunderlige frihet i Kristus
innebærer at han tar hensyn til våre omstendigheter. At han krever av oss hva vi kan -
når vi kan det. Men at han ikke krever noe når vi ingenting kan.

Ivar Lundgren
Fra boken "Befriad område"
Utgitt på svensk forlag Harriers

Bibelord til meditasjon og ettertanke:

Jeremias 31,25
Salme 23
Markus 6,31-32

lørdag 5. november 2011

FRELSESARMEENS GRUNNLEGGER


Booth, William (portrettfoto, m/svart skjegg) (bilde)
William Booth
William Booth, , , britisk religiøs forkynner og sosialreformator, Frelsesarmeens grunnlegger; gift 1855 med Catherine Booth, far til Evangeline og William Bramwell Booth. Han vokste opp i fattigdom, ble oppdratt i metodistiske kretser, opplevde sitt religiøse gjennombrudd 1844 og virket fra 1846 som legpredikant i Metodistkirken. Booth vakte tidlig oppmerksomhet ved sin spesielle religiøse opptreden og forkynnelsesmåte. Han arbeidet først som reisepredikant for et lite metodistsamfunn, men brøt med dette i 1861 og begynte, støttet av sin hustru, å evangelisere på egen hånd, fra 1865 i Whitechapel, Londons slumkvarter.
I 1878 brukte han første gang navnet Salvation Army, og innførte siden militære titler og uniformer. Med dette var Frelsesarmeen oppstått som selvstendig religiøs organisasjon, med Booth som selvskreven leder eller, som han kalte seg, general. Hans forkynnelse og sosiale virksomhet hadde stor fremgang; på en genial måte forstod han å utnytte nettopp de midler som appellerer til fantasi og følelse hos massene. Hvorledes han tenkte seg det sosiale redningsverk organisert, med asyler, arbeidsanvisning, jordbrukskolonier, utvandringsformidling m.m., beskrev han livfullt i boken In Darkest England and the Way Out (1890); tittelen var lånt fra Stanleys In Darkest Africa, som nettopp var utkommet. For å kunne lede og styrke sin verdensomspennende organisasjon foretok han mange reiser, og var bl.a. flere ganger i Norge. Hans virksomhet møtte hån og spott i de første årene, men etter hvert høstet han økende anerkjennelse, og innen sin død var han overøst med æresbevisninger.
Liste over Frelsesarmeens generaler [rediger]

torsdag 3. november 2011

HALLELUJA, MIN JESUS LEVER

Jesus lever, graven brast ! Han sto opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast, at hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever. Graven brast, og Jesus lever !
   
Jeg har vunnet, Jesus vant. Døden oppslukt er til seier.
Jesus mørkets fyrste bandt, jeg den kjøpte frihet eier.
Åpen har jeg himlen funnet, Jesus vant, og jeg har vunnet !
                      En ny tid begynte da Jesus sto opp fra graven

onsdag 2. november 2011

Oppmuntre hverandre

AV TONE DALHAUG

Jeg hørte et intervju med en amerikansk pastor for en tid tilbake. Han fortalte om en samtale han hadde hatt med en godt voksen dame som var så deprimert. Hun fortalte pastoren om alle problemene sine. Etter å ha hørt på henne vel og lenge fikk hun følgende svar: Gå hjem og bak noen kaker og rundstykker. Ta det med til gettoen og oppmuntr dem som bor der.
Damen ble både overrasket og sint av dette svaret. Hun dro irritert fra samtalen. Noen uker senere traff de tilfeldigvis på hverandre. Da var damen svært ivrig etter å fortelle pastoren siste nytt. ” Pastor, jeg gjorde som du sa og har fortsatt med å gjøre det. Vet du, jeg har ikke vært deprimert en dag etter dette”.
For ikke så lenge siden var det mange bekymringer som tårnet seg opp hos meg og jeg kjente tungsinnet kom. Jeg satt faktisk klar til å skrive noe om å oppmuntre, men orket ikke. Jeg er en oppmuntrer som person, men kjenner at det er svært vanskelig når jeg selv har det tungt. Jeg ble minnet om historien over og tenkte at nå må jeg teste det ut selv.
Jeg ba Gud vise meg noe jeg kunne gjøre, som en oppmuntring for noen andre. Da ble jeg minnet om en drøm jeg hadde hatt natten før. Jeg fikk det for meg at jeg skulle dele den med noen. Det ble til oppmuntring for flere. Morgenen etter ringte ei jeg ikke har hatt kontakt med på lenge. Hun trengte forbønn og lurte på om jeg hadde tid. Jeg la bort alt annet og vi hadde en fin stund sammen. Hun ble svært oppmuntret.
Mens jeg ble opptatt av å oppmuntre andre skjedde det noe med mine egne bekymringer. De bleknet litt. Det som så mørkt ut så lysere ut. Jeg begynte å tale ut positive ord om den konkrete situasjonen. Nå kjenner jeg at troen på en løsning har vokst seg sterkere og sterkere. Prøv selv, neste gang du har det tungt. Be Gud vise deg noen du kan oppmuntre.
                       

GÅ DERFOR UT


Sitter å ser på nyhetene på tv,og det er forferdelig hvordan 
den onde herjer rundt i verden.
De forteller om drap,voldtekt og ran hver eneste dag,og det
er blitt slik at det rett og slett ikke er trygt og gå ute etter 
mørkets frembrudd i de store byene lenger,og desverre ser det ut som 
det bare blir værre og værre.
En annen ting vi hører gjennom Kristne media er at våre land 
er iferd med og avkristnes,og det forteller meg at vi må i enda 
større grad gjøre som Jesus sier i,
Matteus 28 vers
 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler:
Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn
 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.
Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»


JEG SER MYE PÅ KRISTNE KANALER,OG SER AT DET BRUKES 
VELDIG MYE TID PÅ HJELP I UTLANDET.
IKKE MISFORSTÅ MEG NÅ KJÆRE VENNER,FOR JEG SYNS DET
BLIR GJORT ET FANTASTISK KRISTENT ARBEID I UTLANDET,OG 
AT DET ER VIKTIG,OG RIKTIG OG HJELPE.
MEN,GLEMMER VI IKKE VÅRT EGET LAND LITT???

DET ER SÅ MANGE SOM TRENGER HJELP HER HJEMME OGSÅ,
OG JEG VÅGER MEG TIL OG SI AT JEG VIRKELIG SAVNER EN
SENDING PÅ DE KRISTNE KANALENE HVOR DET BLIR SAMLET
INN PENGER TIL HJELP FOR DE SOM HAR DET VONDT HER HJEMME. 
  
Har mange ganger hørt mennesker her hjemme si at,
her i vårt land er det ingen som behøver ha det 
vondt. Sant nok,men det er desverre slik at det er vanvittig
mange som har det forferdelig vondt,og som ikke våger,eller
har krefter til og be om hjelp.
Mange steder i vårt land behøver vi kanskje ikke gå lenger
enn til vår nabo for og hjelpe,eller kanskje det finnes en i familien?
Nå går det mot Jul,og det er en tid som utrolig mange gruer seg til.
Mange hjem er fyllt med alkohol,og små barn lider.

Min oppfordring idag er at:
La oss se oss litt rundt på hjemplassen vår om det er noen som trenger oss.
La oss først skape tillit,la så mennesker få lov til og tømme seg for det 
de bærer på mens vi lytter,og så kan vi fortelle de hva Jesus har gjort
i våre liv. La oss gå ut på gater og streder her hjemme og fortelle om Jesus.
Jeg kjenner en stor nød i mitt hjerte når jeg tenker på alle de som lider her
hjemme,så la oss gjøre som Jesus sier kjære venner.
GÅ DERFOR UT!!!!!!! AMEN!!!!!!!

En velsigna god dag ønsker jeg dere alle her fra Katthult!!!!!!!
jesus Kristus                                    


Böneflicka


tirsdag 1. november 2011

ALDRIG ÄR JAG UTAN FARA

1. Aldrig är jag utan fara,
kan dock alltid säker vara;
alltid någon nöd, men se:
alltid ock en Frälsare!

2. Aldrig fri från syndens smärta,
men dock tröstad vid Guds hjärta;
aldrig utan kamp och strid,
alltid dock på djupet frid.

3. Ofta jagad, ofta fången,
men dock aldrig helt förgången;
ofta utan kraft och råd,
aldrig utan hjälp och nåd.

4. Alltid täck för Faderns öga,
Jesus, fast jag tror det föga;
aldrig rätt tillfreds med mig,
alltid salig blott i dig.

5. Så du sorg och glädje delar,
att mig intetdera felar:
sött och surt i livets skål,
just så mycket som jag tål.

6. Men, o Jesus, när jag gråter,
giv, att hoppets glädje åter
trots all synd och nöd ändå
måtte övervikten få!

mandag 31. oktober 2011

Gud velsigne dere alle - Deus abençoe a todos

Tusen takk for alle hyggelige kommentarer
Dere er alle med i våre bønner til vår kjære Frelser
Hilsen 
Jan Samuel






Obrigado por seus comentários amáveis
Você está em nossas orações ao nosso querido Salvador.
Saudações
Jan Samuel