Tjeneren ved vedkomfyren.

To karer kom en sen vinterkveld til en øde og forlatt bondegård. De hadde kjøpt stedet for å bygge det om til et senter for bønn og stillhet. De låste seg inn på kjøkkenet og fant at det var like sprengkaldt inne som ute. Strømmen var også koblet fra. Tafatte ble de stående og se ut i vinternatten. Da ble de oppmerksomme på et lys som svingte litt fram og tilbake på elven nedenfor gården. Lyset kom fra en lykt som en skiløper bar med seg. Bonden som før hadde bodd på gården, men nå var flyttet over på den andre siden av elven, hadde sett dem, og kom over til dem. Snart sto han smilende på kjøkkenet, hilste og hektet av seg ryggsekken. I den hadde han ved og fyristikker. Et øyeblikk etter sto han på kne foran ovnen og var i ferd med å tenne opp.

Den ene av de to karene fortalte siden at han aldri glemte synet av bonden på kne foran vedovnen. Han så en tjener. Apostelen Paulus skriver: «Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.»

Bonden pekte i sin atferd på en viktig side ved Kristusskikkelsen. For Jesus tok jo en tjeners skikkelse på seg. Og det sikreste tegnet på sann hellighet og sann etterfølgelse av den store Mesteren er nettopp dette: at vi tjener hverandre.

1.Peter 4 vers 10-11.

MED DENNE ANDAKTEN ØNSKER JEG DERE EI VELSIGNA 

GOD NATT HER FRA KATTHULT.

KLAGESANGEN 3 VERS 41