onsdag 2. februar 2011

Bønnegata

1 Mos 5,22-23
En forretningsmann opplevde at det var så urolig i hjemmet om morgenen at det var umulig for ham å finne stillhet til en personlig andakt. Kona hans hadde en bedre situasjon, for hun var hjemme og kunne bruke formiddagen når den minste ungen sov og de andre var på skolen.
Mannen ønsket ikke å gi avkall på sin andakt, og han fant en måte å løse problemet på. Han leste en bibeltekst ved frokostbordet og ba så til Gud på veien til kontoret. Han lot bilen stå og gikk gjennom den lille byen. En spesiell, stille gate brukte han som «bønnegate». Langs det første kvartalet tenkte han over teksten han hadde lest ved frokostbordet. Langs det neste bevisstgjorde han seg Kristi nærvær. Forbi det tredje ba han, og i det fjerde, som endte i byens hovedgate, lovpriste og tilbad han Herren.
En dag kom han tilfeldigvis inn i «bønnegata» på en annen tid av dagen. Iblant når dette skjedde, kjente han hvordan hjertet åpnet seg for Gud, og bønnen begynte å boble fram. Andre ganger holdt han fast ved Kristi nærvær i naken tro. En gang da han kom tilbake til kontoret, talte Herren til ham: «Du har isolert meg til din bønnegate. Men jeg er til stede over hele byen. Jeg er med deg hele tiden.»
Mannen fortsatte med sine andakter i den stille gaten også etter dette. Men samtidig fikk han på en ny måte indre kontakt med Herren. Han vandret med Gud over alt hvor han befant seg. Om en av det første menneskene fortelles det at «Enok vandret med Gud i 300 år». Etter dette står det hvordan vandringen sluttet: «Enok vandret med Gud. Så ble han borte; for Gud tok ham til seg.»
Dette Herrens nærvær er uavhengig av din opplevelse. Om du er nedfor og trist, eller om du er bekymret og kjenner deg urolig, så er Herren like nær deg.

1 kommentar:

  1. Ja,Han har lovat att vara med oss alla dagar intill tidens ände!!! Bra inlägg Jan !!!Herrens välsignelser!!!

    SvarSlett