Ingen fordømmelse

”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.” Romerne 8vers 1.

Hvor grufullt å vite seg under dommen! Intet sukk er smerteligere enn dette: ”Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg fra dette dødens legeme?” (Romerne 7 vers 24) I dette sukk ligger nød, selvforakt, håpløshet, fortapthet. ”Jeg elendige menneske!”

Men så er heller ingen jubel saligere enn denne: ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.” Overgangen er så brå fra sukket til jubelen. Der er ingen tankeforbindelse. Ingen logisk sammenheng. Det er noe uforståelig med det!

Ja, uforståelig, ubegripelig, ulogisk, og så vidunderlig salig! Tenk et øyeblikk: jeg fordømte menneske! Ingen fordømmelse!

Jeg skjuler meg i Kristus. Min soner og stedfortreder. Ham må alle fordømmelsesrøster gå forbi. Overfor ham må anklageren (djevelen) tie. Og så går de også meg forbi; også overfor meg må anklageren tie. For jeg er jo skjult i ham. Ett med ham. Så er det ingen fordømmelse for meg. Jeg er frikjent. Jeg er frelst. Jeg er i Kristus Jesus. TAKK KJÆRE JESUS!!!!!!!!!!!

Med dette ønsker jeg dere alle ei velsigna god natt her fra Katthult.