tirsdag 15. februar 2011


Å våkne i himmelen

Jeg vet ikke så mye om himmelen. Jeg tror at det å dø er som å sovne inn. Men jeg vet at min Herre og Frelser er der bakenfor døren, siterer Asbjørn Kvalbein.
En lege var på besøk til en pasient som var engstelig. «Doktor, du som er en kristen, hvordan er det egentlig å dø?» Legen tenkte seg litt om. Akkurat da skrapte det litt på døren, og legen sa: «Der ute står hunden min. Den vil gjerne inn hit. Den har aldri vært her før. Den vet ingenting om hvordan det ser ut her. Den vet bare én ting:
At jeg er her. Og det er nok. Jeg vet ikke så mye om himmelen. Jeg tror at det å dø er som å sovne inn. Men jeg vet at min Herre og Frelser er der bakenfor døren. Det er nok for meg,» sa den kloke legen.
Apostelen Johannes fikk et gløtt inn i det landskapet som er troens egentlige hjemland. I Åpenbaringsboken skildrer han det slik: «Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmet ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene.
Det skal ikke lenger være noen forbannelse. Guds og Lammets trone skal være i staden, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet. Og han sa til meg: Disse ord er troverdige og sanne … Se, jeg kommer snart! Salig er den som tar vare på de profetiske ord i denne bok» (Åp 22,1–7).
Det vakre Johannes fikk se, vitner om at tilværelsen bak døden er preget av vann og liv, trær, frukt, ferdsel og gater, tjeneste og lys. Natt og mørke er borte. I dag snakker vi lettvint om at noen blir forbannet, og mener at de blir sinte.
Men forbannelse er egentlig noe mer drastisk – det er en opphopning av ondskap, både finurlig skjult og svikefull ondskap, og drastisk og smertelig ondskap. Da er det så inntrykksfullt når Johannes skriver: «Det skal ikke lenger være noen forbannelse.»
En kvinne som hadde tatt imot Jesus som sin personlige frelser, sa det så fint: «Jeg vet at i dette livet kan det verste hende. Men det beste ligger alltid foran.» (Corrie ten Boom). Ta med deg dette lyset inn i denne dagen.
«I stille forventning går vi Og stoler på løftets ord. En dag vil Han komme tilbake,å hente oss hjem til vårt Himmelske land.HALLELUJA!!!!!!!!!!!!!!!!!

2 kommentarer:

  1. HALLELUJA!!!!!!Vilket bra inlägg!!!Det här med hunden grep så starkt tag i mig.Det var en MYCKET fin bild!!! Jag kanske stjäl den och använder på mötet på söndag. (Vi är kallade till Vetlanda Friförsamling)!!!Ha en välsignad dag,kramar!!!

    SvarSlett
  2. TACK OCH LOV, PRISAT VARE HERREN!!! Det som finns innanför himlaporten är nog sååå vackert, det finns inga ord i världen som kan klä eller beskriva detta. Mycket bra beskrivning av denne läkare. Halleluja. Tusen tack Jan för ditt inlägg. Gud välsigne dig och din familj. KRAM!

    SvarSlett