tirsdag 12. april 2011

Herrens Vitnesbyrd til Nasjonene

Av David Wilkerson


"Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme." (Matt 24:14).
Mange i kirken idag prøver å bestemme hvor nær Kristi gjenkomst vi er ved å lese tidens tegn. Vi ser slike tegn i bestemte begivenheter - for eksempel, tilbakevendelsen av jødene til Israel. Men likevel er et av de tydeligste uttalelsene Jesus kom med angående sitt andre komme rommet i verset ovenfor: Enden kun vil komme etter at evangeliet er forkynt til alle nasjoner - som et vitnesbyrd.
Ordet som Jesus bruker for "vitnesbyrd" i dette verset er det samme greske ordet som brukes for "bevitne." Det betyr, bokstavelig, "et bevis på fakta." Kristus taler ikke her bare om å forkynne evangeliet, men å fremstille det som et vitnesbyrd. Kort sagt sier Han, at det evangelium vi forkynner er effektivt bare hvis det blir etterfulgt av et liv som vitner om dets realitet.
Du skulle tro at i Amerika, en nasjon fylt med tusener av evangeliske kirker, så ville det være et sterkt vitnesbyrd om evangeliet. I en stor sørstatsby alene er det over 2.000 evangeliske menigheter, en av dem med et medlemstall opp i mot 15.000 mennesker.
Men mange slike menigheter har gått på kompromiss med Kristi sanne evangelium. Skillsmisse er stigende i deres forsamlinger. Og mange av deres ungdommer fører ettergivende, seksuelt aktive liv. Hvordan kan dette ha seg, spør du? Faktum er, at på tross av all den evangeliske forkynnelsen i mange av disse megakirkene, så er det et veldig lite vitnesbyrd om Kristi Herrevelde i menneskenes liv til å understøtte det. De er ikke noe sant vitnesbyrd for byen eller nasjonen.
Selvfølgelig er det unntak. I den bestemte byen jeg tenker på, så kjenner jeg en håndfull pastorer som har begynt å tilbringe mye tid på sine ansikter innfor Gud. Når de nå taler Guds ord så taler de med kraft og autoritet. Det evangelium de forkynner er understøttet av et intimt forhold til Kristus og en hellig livsførsel. Og de begynner å se forskjellen i menighetsmedlemmenes liv.
Jeg tenker også på en baptistpastor som en gang planla å bygge en stor ny bygning. Hans forsamling vokste hurtig, og han hadde begynt å studere kirkevekstbevegelsen. Men så ble hans kone tilskyndet til å be og søke Herren, og snart gjorde pastoren det samme. Han ga raskt opp sin drøm om et stort antall medlemmer og begynte i stedet å bli et vitnesbyrd om det han forkynte.
Til en nylig preken satte pastoren opp en stor skjerm foran i kirken. Han fortalte sin forsamling: "Guds Ånd har nylig talt til meg om synden i denne menigheten. Og idag skal vi se dem for våre øyne!"
Så lot pastoren synd etter synd flimre over skjermen - hor, ekteskapsbrudd, alkoholisme, narkotikamisbruk, pornografi. Så begynte han sin preken: "Vi skal ikke begynne med å bygge en stor kirke akkurat nå. Vi må få Kristi levende tabernakel på rett kjøl før vi kan gjøre noe annet. Vi må leve dette evangeliet først!"
I dag beveger den Hellige Ånd seg mektig i denne menigheten. Folk strømmer til Herren for å få sine liv på rett kjøl - fordi de hører et evangelium med et vitnesbyrd bak seg!
Jeg er forundret og forskrekket over de snesevis av pastorer, både unge og gamle, som flyr over hele verden på utkikk etter strategier som kan forårsake vekst i deres menigheter. Idag er det mange forkynnere som deltar på seminarer, konferanser og "idébanker," hvor unge profesjonelle bruker kurver og statistikker for å vise dem hvordan de skal bygge større menigheter. Andre pastorer flokker til "vekkelser", for å håpe å lære nye metoder for hvordan de skal få den Hellige Ånd til å falle over sine forsamlinger.
Akkurat i disse dager sender misjonsorganisasjoner ut flere arbeidere enn noensinne før. Deres konkurranserop har blitt: "Vi må få mere arbeidskraft ut på misjonsmarken! Flere kvalifiserte menn og kvinner trenges for å vinne nasjonene for Kristus."
Men altfor mange av misjonærene som blir utsendt kommer hjem etter noen få år. De har blitt nedslått, motløse, tuktet av demoniske krefter i disse fjerne land. Hvorfor? Livene deres nådde ikke opp til det evangelium de forkynte! De utviklet aldri en førstehånds kunnskap om Kristi herredømme eller fylden av den Hellige Ånd.
Kjære, det trengs mere enn nye idéer eller strategier for å berøre nasjonene for Kristus. Alle våre planer er forgjeves dersom Jesus ikke er på tronen i alle områder av våre liv!

1 kommentar:

  1. Olá Jan e família, espero q todos estejam bem. REalmente precisamos viver o evangelho e não somente pregar. Nem sempre é pelo muito falar, mas por nossas atitudes diárias e busca constante da vida de Deus em nós. Pregar o evangelho pode até ser fácil, mas vivê-lo é um desafio, e por isto Jesus chama discipulos e não multidões. Que Jesus seja o centro de tudo em nós, nos ajudando a cada dia. Que o Eterno Deus os abençõe !!!

    SvarSlett