Vil du ha henne?

AV TONE DALHAUG.

En kraftig tropisk regnbyge lager små elver i de åpne avløpskanalene langs veikanten. Søpla som har ligget stille langs veien blir skylt nedover med vannmassene. Noen steder samler det seg små demninger av søppel og vannet flyter ut i gaten. Ei lita jente med en lang pinne i hånden leker med vannet. Hun løser opp demningene så det brune søppelvannet får renne fritt igjen.

Jeg står og observerer henne. Hun ser bort på meg og smiler litt sjenert. Jeg vinker til henne og smiler tilbake. Jeg har akkurat vært hos den norske konsulen i Freetown. På vei hjem igjen har en stor lastebil havarert midt i bakken og blokkert veien. Det ser ut til å ta sin tid før dette ordner seg. Mens vi venter kommer jenta bort til meg.

Hva heter du ? Spør jeg. Effi, svarer hun. Hvor gammel er du? Hun ser litt sjenert ned, foreslår 5 år. Men hun må være eldre. 10 år sier hun spørrende. 10 år sier jeg og nikker. Jeg skjønner at hun ikke vet hvor gammel hun er. Vi prater litt og jeg forteller om hvor jeg kommer fra. Snart er det en flokk med barn rundt meg, men det er noe med Effi som berører meg. Jeg spør hvor hun bor. Hun snur seg og peker på et blikkskur i bakken der lastebilen står fast.

Plutselig kommer det en ung kvinne springene ut fra skuret. Jeg har knipset litt bilder. Jeg skynder meg å forklare hva jeg tok bilder av og spør om hun er moren. Nei, jeg er søsteren. Hun ser smilende mot meg og peker på Effi. Vil du ha henne? Hun ser muligheten til å bli kvitt en munn å mette. Kanskje så hun en anledning til å få penger også. Effi hører alt. Jeg bøyer meg ned og holder hendene hennes. Vet du Effi. Jesus elsker deg, så veldig høyt. Han har en plan for deg og vil alltid bry seg. Be til ham. Jeg ser henne inn i øynene og hun smiler til meg.