Fra tungt rusmisbruk til innsats for å hjelpe andre
Are Iversen Hjelle (36) hadde så dårlig rykte på seg at narkolangarane i parken nekta å selja til han.
Are er så langt fra Nygårdsparken som det går ann å komme. I Evangeliekirken Østerbo er det vekkelseluft og nesten tilløp til dans. Benkeradene summer. Jesus, Jesus, Halleluja. Are har reist fra nåleparken til nåderiket. Han tar av seg bassgitaren og går bort til mikrofonen, bergensaren har et vitnespyrd.
-Eg var tungt på kjøret i 17 år. Han har reist meg opp fra ingenting. Eg har ikke hatt en sprekk på kjøret i fire år, seier 36 åringen til salen. – Ingen skal komme her og fortelle meg at Gud ikke fins. Berre sjå på meg! Er det håp for meg er det håp for deg.
Are Iversen Hjelle var Nygårdsparkens versjon av den bortkomne sonen i Bibelen; han som satte alt overstyr og levde som en død. Are var ofte i trøbbel. En hardbarka narkoman. En fengselsfugl uten kontakt med familien sin. En heroinist som brukte 30.000 kroner på stoff kvar måned og som var villig til kva som helst for neste dose.
Are hadde så dårlig rykte at til og med at langarane i Nygårdsparken nektet å selje til han. Når han satt bak lås og slå, skal politifolk feira det med kaffe og kaker.
No har Are blitt en levende igjen. En heimkommen son, som aldri blir lei til å snakke om Jesus, eller å prøve å frelse andre. Han mener han må det, han som har fått undret i gave. – Kan eg få stilla deg et personlig spørsmål, spør han. – Ja- a- vel?- Har du møtt Jesus?
Ares reise til indre Østfold begynte på gata i Bergen. Han solgte megafon, da et par ungdommer spurte om de kunne be for han. – Eg sa ja, og eg bad til Jesus inni meg: «Hjelp meg med livet mitt». Eg kjente ei kraft inni meg og ble redd. Eg viste ikke hva det var. Så begynte eg å lese i Bibelen og be til Jesus.
Kort tid etter tok Are toget til Oslo. Han drog rett på avrusingen til Evangeliesenteret. På sin første permisjon oppsøkte han mor si. Dei hadde ikke hatt kontakt på flere år. – Det er noko av det sterkeste eg har opplevd. Eg sa: «Vær så snill og tilgi meg alt eg har gjort». Vi vart forsonte.
Are er så langt fra Nygårdsparken som det går ann å komme. I Evangeliekirken Østerbo er det vekkelseluft og nesten tilløp til dans. Benkeradene summer. Jesus, Jesus, Halleluja. Are har reist fra nåleparken til nåderiket. Han tar av seg bassgitaren og går bort til mikrofonen, bergensaren har et vitnespyrd.
-Eg var tungt på kjøret i 17 år. Han har reist meg opp fra ingenting. Eg har ikke hatt en sprekk på kjøret i fire år, seier 36 åringen til salen. – Ingen skal komme her og fortelle meg at Gud ikke fins. Berre sjå på meg! Er det håp for meg er det håp for deg.
Are Iversen Hjelle var Nygårdsparkens versjon av den bortkomne sonen i Bibelen; han som satte alt overstyr og levde som en død. Are var ofte i trøbbel. En hardbarka narkoman. En fengselsfugl uten kontakt med familien sin. En heroinist som brukte 30.000 kroner på stoff kvar måned og som var villig til kva som helst for neste dose.
Are hadde så dårlig rykte at til og med at langarane i Nygårdsparken nektet å selje til han. Når han satt bak lås og slå, skal politifolk feira det med kaffe og kaker.
No har Are blitt en levende igjen. En heimkommen son, som aldri blir lei til å snakke om Jesus, eller å prøve å frelse andre. Han mener han må det, han som har fått undret i gave. – Kan eg få stilla deg et personlig spørsmål, spør han. – Ja- a- vel?- Har du møtt Jesus?
Ares reise til indre Østfold begynte på gata i Bergen. Han solgte megafon, da et par ungdommer spurte om de kunne be for han. – Eg sa ja, og eg bad til Jesus inni meg: «Hjelp meg med livet mitt». Eg kjente ei kraft inni meg og ble redd. Eg viste ikke hva det var. Så begynte eg å lese i Bibelen og be til Jesus.
Kort tid etter tok Are toget til Oslo. Han drog rett på avrusingen til Evangeliesenteret. På sin første permisjon oppsøkte han mor si. Dei hadde ikke hatt kontakt på flere år. – Det er noko av det sterkeste eg har opplevd. Eg sa: «Vær så snill og tilgi meg alt eg har gjort». Vi vart forsonte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar