Ønsker dere alle ei velsigna god helg her fra Katthult!!!!!!! Identitet Av Sigbjørn Rønning. http://www.trosvitne.no/ Hvem er vi? Er vi bare et produkt av arv og miljø? Og er det i tilfelle noe vi kan gjøre med det? Medfødt: Alle har vi med oss en personlig legning i vuggegave. Kolerikeren er viljesterk og målbevisst, men kan bli litt hensynsløs. Flegmatikeren er full av sinnsro og diplomatiske evner, men kan bli litt treg. Sangvinikeren er spontan og lar seg lett bevege i sine følelser, men kan bli litt rotete og slitsom. Melankolikeren er kunstnerisk og perfeksjonistisk,  men kan bli litt selvkritisk og deprimert. De fleste av oss har hovedsakelig en av disse legningene, men har gjerne litt av de andre også, spesielt når omstenighetene skifter. Det er visstnok ikke mulig å endre disse legningene. Psykologene antyder at disse medfødte legningene utgjør ca 50% av vår personlighet. Ved å kjenne seg selv, kan vi bygge på våre sterke sider og unngå våre svakheter.  Boka "Kjenn ditt temerament" av Tim LaHaye er nyttig lesing i denne sammenheng. Påvirket: Det er lite tvil om at resten av vår personlighet er et produkt av påvirkning. Spørsmålet er da: Hva har vi blitt påvirke av? Velge påvirkning Det kan altså være at alle våre meninger og 50% av vår personlighet er et resultat av hva vi har blitt påvirket av! Resten er arv. Vil det si at vi er viljeløse "offer" for arv og miljø? Noen mener det. Et slikt syn mener jeg fratar mennesket dets menneskelighet og gjør det til et viljeløst offer. Det nedverdiger mennesket til en viljløs "klump"! Det er nok sant at vi formes av det som påvirker oss. Men vi kan velge hva vi lar oss påvirke av! Vi kan bruke  vår vilje til å vurdere hva som skal få påvirke oss, og stenge noe ute, og åpne oss for noe. Gi slipp! Hvis vi innser at over halvparten av vår personlighet kan være et resultat av påvirkning fra andre, hvorfor skal vi da forsvare den? Hvorfor forsvare meninger og vaner som er påført oss av andre? Burde vi ikke heller sette oss ned og sortere hva som er ønsket og uønsket! Og så burde vi gi slipp på det negative som om det er noe uønsket som er påført oss! Ikke forsvare det som en del av oss! For mange er en slik erkjennelse starten på en forvandling. En forvandling fra å være kun et produkt av arv og miljø - med de uønskede følgene det kan ha - til å bli det mennesket man ønsker å være! Det som blokkerer for en slik erkjennelse er ofte følelsen av at man da gir slipp på seg selv. Men det som er påført oss av andre - er det oss selv? Hvorfor forsvare noe vi ikke selv har valgt? Gripe det nye! Mitt råd er å la Bibelen være vår viktigste påvirkningskraft til vår nye identitet! Det som ikke samsvarer med Bibelens råd, bør vi anse som uøsket påvirkning, og gi slipp på det. Og det Bibelen sier om oss og hvordan vi skal leve i kjærlighet, bør vi la påvirke oss i holdninger og handlinger! Født på ny! Bibelen kaller det å bli "født på ny". 2.Kor.5.17: Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Ef.4.24: Kle dere i det nye mennesket,  som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet. Jesus har tatt på seg vårt gamle liv og naglet det til korset sammen med seg. Det er dødt, borte! Effektivt! Jeg har sett mange gripende eksempler på hvordan mennesker som kommer fra de verste kår, og som har levd mange år i kaos og fornedrelse, har reist seg og blitt "nye mennesker"! Både via Evangeliesenterets virksomhet, og folk vi selv har jobbet med. Og nøkkelen til å komme inn i det nye livet, har vært en ydmykhet som har våget å slippe taket i det gamle og identifisere seg med det Bibelen sier om mennesket! Salme 8.4:  Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre,           månen og stjernene som du har satt der,               5   hva er da et menneske – at du husker på det,           et menneskebarn – at du tar deg av det?               6   Du satte ham lite lavere enn Gud           og kronet ham med herlighet og ære. Når mennesker reiser seg fra selvforakt og dårlig selvbilde, og griper tak i at de er høyt elsket, at de er født til jord for en hensikt, og at de kan riste av seg gamle minner som om det var snakk om en avdød person - ja, da skjer det et under i deres liv! Først da blir de virkelig det menneske Gud hadde planlagt de skulle være! Og jeg er overbevist om at Gud har lagt en lengsel ned i ethvert menneskes sjel til å bli den personen som Gud har tenkt det til. Derfor vil den høyeste form for lykke komme når et menneske oppdager den identitet som Skaperen har planalgt for dette mennesket!