Bibler i matboksen

• Andakt av

• Edin Løvås

Ikke alle historier om bibelsmugling er dramatiske. Min historie er vel heller litt komisk. En ung misjonær som heter Ellen, og jeg fikk med oss en del bitte små bibler i en stor matboks. «Jeg vil se i bunnen av boksen,» sa en av de mange tollfunksjonærene og politifolkene som flokket seg omkring oss på grensen til Kina. Men da han begynte å grave i smørbrødene som lå tett på toppen, fikk han så mye klisset pålegg på fingrene at han gav opp.

Senere, da toget sneglet seg fram gjennom rismarkene og fjellene på vei til Canton, spiste Ellen og jeg våre smørbrød. Etter hvert skimtet vi biblene i bunnen av boksen. Snart skulle kinesiske kristne fryde seg over Guds Ords åndelige næring.

Selv om bildet har sin morsomme side, våger jeg å peke på sammenhengen mellom den legemlige og den åndelige føden. Jesus sier: «Jeg er det levende brød som kommer ned fra himmelen. Den som spiser av dette brødet, skal leve til evig tid.»

Det er viktig og godt å arbeide intellektuelt med Skriften. Bibelforskerne utfører et stort og nyttig arbeid. Men Ordet skal også danne tekstgrunnlaget for meditasjonen, gi materiale til bønnen og derigjennom gi næring som bygger opp det åndelige mennesket. Billedlig talt må vi fylle vår «matboks» hver eneste dag. Profeten Jeremias sier noe som går direkte på dette: «Jeg fant dine ord og jeg åt dem, de var til glede for meg. Og det var en fryd for mitt hjerte at ditt navn ble nevnt over meg, Herre Allhærs Gud.» At profeten fant Guds ord, må bety at han først lette. Let du også, i din bibel, til du finner ord du kan spise – billedlig talt. Da kan også du glede og fryde deg. For Jesus er det levende brød. Og han er ett med sitt ord som er vår åndelige føde.