mandag 23. september 2013

Kollektkorgen



En vekkelse skaper sine egne former. Da det brøt ut et Åndens vær på misjonshuset, ble det vanlig at de nyomvendte reiste seg og vitnet om sin omvendelse.

En ung mann var kommet til tro, men greide ikke å reise seg fra benken. Han var av naturen innesluttet. Det å si noen ord offentlig ble mer enn han kunne klare. Hans kristne kamerater trøstet ham så godt de kunne, men han var like bedrøvet.

En kveld løsnet det likevel, men ikke på den vanlige måten. For da kollektørene var på vei for å hente kollektboksene, smatt han forbi dem og grep den ene boksen. Med den rakt demonstrativt ut foran seg begynte han å samle penger. Og han gikk først til sine uomvendte venner, som hadde flokket seg nede ved døren.

På den måten avla han «den gode bekjennelse for mange vitner». Og kollektøren som mistet jobben den kvelden, smilte over hele ansiktet. Han forsto veldig godt hva som skjedde.

Det er viktig å bekjenne seg til Kristus med ord. Bibelen sier at hjertets tro og munnens bekjennelse hører sammen. Men så firkantet er ikke Åndens liv at tingene ikke kan skje annerledes for dem som er fåmælte. Noen lider dessuten av sjenanse eller til og med av nervøst betinget engstelse for å stille seg fram. Alle disse kan ikke ta kollektboksen på neste møte. Men de kan gjøre som den unge mannen, bruke fantasien og finne sin utvei til å fortelle at de er blitt Guds barn og Jesu Kristi disipler. Noen kan legge Bibelen fram, slik at deres familie og venner forstår at de leser i den, andre kan stenge døren til sitt rom når de holder personlig andakt. Framfor alt kan det være en bekjennelse til Kristus å slutte seg til Guds folk ved å delta regelmessig i gudstjenester og møter. Bibelen sier også at vi ikke skal kaste fra oss frimodigheten, for den gir stor lønn.

1 kommentar: