onsdag 20. oktober 2010

Tilgi meg.

Hei igjen,og Guds fred til alle hjem her fra Katthult.
Idag vil jeg hilse dere alle med en Andakt om tilgivelse.

Det kan være fort gjort å forsnakke seg. Det fortelles om en prest som talte over Paulusordet: ”Kappes om å hedre hverandre!” Det er jo et flott bibelord om å snakke vel om andre,- og presten løftet seg også etter hvert opp til store høyder da han avsluttet med forsnakkelsen: ”La oss derfor enda mer hedres om å KAPPE hverandre!”


Folk i benkeradene bråvåknet! Men etter at humringen hadde lagt seg begynte folk i benkeradene å spørre seg selv: ”Er det sånn det er blitt med meg? Er jeg blitt mer opptatt av å kappe andre enn av å hedre?”
Hva vi sier til hverandre og om hverandre er ikke likegyldig. Våre ord og vår tale blir som et slags utstillingsvindu, som viser hva som bor i oss – både på godt og vondt!
Enkelte synder er det lett å snakke høyt og tydelig om. Men når det gjelder den smerte ordene mine kan påføre andre, blir jeg ofte mer lavmælt. Baktalelse og sladder, misunnelse og dømmesyke for eksempel. Når Paulus skriver brev til de første kristne, er det faktisk sånne ting han oftest lister opp for dem og advarer mot. Slike ord kaller han ”giftige piler”. De skaper ufred, utrygghet og splittelse.
Midt inn i dette danner dagens bibelord fra Hebreerbrevet en sterk kontrast: ”Fredens Gud må utruste dere med alt godt. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne!”
”Fredens Gud” er et navn på Gud som jeg liker. Det forteller noe om hva Gud kan skape i oss og mellom oss når vi møter hverandre. Ikke minst gjennom våre ord. For ordene våre hører med til livets byggesteiner. De kan brukes både til å bygge murer og til å bygge broer. Med våre ord kan vi forskanse oss mot hverandre bak tykke murer. Eller vi kan plukke steiner ned fra murene og bruke dem til å bygge broer over til hverandre. Og de aller viktigste brosteinene vi rår over er ordene:”Kan du tilgi meg?”
Mange samliv og ekteskap, familieforhold og vennskap er gått i stykker fordi disse fire ord aldri fikk lyde. Ordene som kunne ha bygget broer til hverandre ble brukt til å bygge murer mot hverandre. Så ble det bare tyngre og tyngre å hente frem de gode ord om tilgivelse og ny start! 
For brosteinene ble til murstein. Og bak våre murer ble det for mørkt og innestengt til at Fredens Gud kunne ”skape i oss det som er godt i hans øyne!” For her ble det bare taushet tilbake. Og tausheten er oftest et dårlig alternativ å velge for den som vil skape fred med Gud og mennesker.
Med ordene våre kan vi skape så mye – både av godt og vondt – av murer og broer! 
Lykkelig er den som har mennesker rundt seg som viser tålmodighet og raushet. Men lykkelig er også den som først klarer å ta de vanskelige ordene i sin munn: ”Kan du tilgi meg? – Skal vi begynne på nytt?
Hvis noen har sagt noe vondt om oss,ja da er det vel slik at vi 
forventer at de skal komme til oss å be om tilgivelse,
men hva om vi snur litt på dette,å går til den som har gjort oss vondt å sier:
Du,jeg er så fryktelig lei meg for det som har skjedd,
skal vi glemme det hele? Jeg garanterer at du vil oppleve en forløsning.
Både den som har gjort deg vondt,og du selv vil få det godt igjen.
Så kast stoltheten kjære venn,å ta selv initiativet.
Da blir det BÆRRE LEKKERT for begge parter.
En velsigna god dag her fra Katthult ønsker jeg dere alle sammen.
GUD ER GOD,OG LIVET ER JO EGENTELIG GODT Å LEVE.



1 kommentar:

  1. ”La oss derfor enda mer hedres om å KAPPE hverandre!” - Ja den var morsom Jan. Gud velsigne deg og dine.

    SvarSlett