Ikveld er det helt fantastisk ute.Litt kaldt,men det følger
jo med denne årstia.Vinteren står nå for døren,så imorra
skal vi hente ved til Katthult.
Kjenner det jo på jekta at snøen står for døren,
så nå må jeg snart sette piggdekk på Katthult bilen.
Hjelp,nå begynner jeg visst for alvor og bli gammel.
Godt jeg har Solstråla mi til å hjelpe meg.
Ikveld vil jeg gi dere en liten kveldsandakt
som dere kan ta med dere inn i natten +
JESAJA 41 VERS 10.
En trengslenes vei!
Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
Apostlenes Gjerninger 14 vers 22.
Veien inn i Guds rike, det er nådens vei, og forblir nådens vei,
til vi er fullkomment forløst fra denne jord, - men det er også trengslenes vei!
Det har Jesus aldri lagt skjul på for noen.
Derfor skal heller ikke vi gjøre det,og fremstille kristenlivet,
og vandringen med Jesus bare som lykke og glede i denne verden.
Nei, "i verden har dere trengsel," sier Jesus, - så det bør ikke komme som en overraskelse for noen. Men Han stanser ikke med det, og det er det som virker frimodighet og utholdenhet i oss, tross alt: "Men vær frimodige sier Han! Jeg har overvunnet verden.
(Johannes 16 vers 33).
I Ham har vi seier allerede over alt dette som står oss imot, -
og Han sier også i denne sammenheng:
"Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg."
Du lever i fiendeland, ja, midt i fiendens leir, du som har tatt din tilflukt til Jesus,
og lever med Ham, - men samme hva for slag fienden retter mot deg,
så skal du vite, at det er en allerede slagen fiende; - Jesus har seiret!
Og som du hører av Guds ord, så har Han seiret for oss!
Ellers så kunne Han jo ikke be oss om å være frimodige, på denne seiers grunn!
Det skal vi få takke for i dag! Han skal føre oss seirende gjennom til sitt rike!
Med dette vil jeg ønske dere alle ei velsigna god natt
her fra Katthult.
La oss også ikveld be spesielt for de som har det vondt.
Han i 3 etasje hører våre bønner,og verner om både de
og oss som ingen andre kan.
Har hatt med fotsporene før,men kjenner så
for å ta de med igjen,
SOM EN SPESIELL HILSEN TIL DEG
SOM LESER DETTE,OG SOM
IKKE HAR DET SÅ GREIT AKKURAT IKVELD.
En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar