Å være en neste for våre medmennesker

Når vi er en tur i byen,å ser en uteligger ligge å sove på en benk,
hvordan reagerer vi? Våger vi å gå bort til han,å gi han litt omsorg?


Det er vel desverre slik at vi som regel kaster et blikk på
den stakkars mannen, for så å farte videre.
Har vi blitt likegyldige? Nei, jeg tror ikke det,men vi har vel blitt så vane med 
å se elendighet på tv,at vi ikke reagerer slik vi burde mer.
Var det en dum unskyldning tro?? Tror nok det var det.

Vi skal ikke la hele verdens fattigdom og elendighet gjøre oss likegyldige. Det kreves av oss at vi deler,at vi ser, hører og handler. Det kalles Hellig uro. Det er den uroen som gjør oss til en neste for våre medmennesker.

Jeg har begynt å skifte kanal også. Når bildene på skjermen blir for sterke, og klumpen i halsen blir for stor, så zapper jeg vilt og hemningsløst mellom forskjellige kanaler,fordi jeg ikke orker å se på all elendigheten de viser.

Da flyene raste inn i Twin Tower den 11. september for fem år siden satt jeg ikke ved skjermen å så det gang på gang. En gang var nok å bære. Jeg klarte ikke se grusomheten i det og lidelsene som følge av det.

Det var min bekjennelse.

Jeg tror ikke den er så fryktelig ulik mange andre sin. Mange av oss liker Jesu egne ord. Det får en hvis tyngde når ordene kommer fra Jesu egen munn. En troverdighet jeg merker jeg trenger.

Hans ord til trøst. Hans ord til oppreisning. Nå står jeg her med Hans ord til selvransakelse. Denne gangen dreier det seg om den barmhjertige samaritan i Lukasevangeliet kap. 10.

En historie Jesus brukte til å forklare hvem som er vår neste, og hvordan jeg kan vise meg som en neste for mine medmennesker.

Historien er så godt kjent at den kjennes selvfølgelig. Du skal hjelpe de som ligger nede. Også de som i utgangspunktet er dine fiender. Den barmhjertige samaritanen forbandt sår og hjalp den skadde til et sted der han kunne få pleie. Gå du og gjør som han!

Lever jeg dette budskapet? Om kjærlighet og rettferdighet for alle.

Hvis jeg tror det budskapet jeg hører, hvilke konsekvenser får det for meg?

Har vi mistet troen på oss selv? Har vi mistet troen på hverandre og nesten? At vi er i stand til å gjøre godt.At vi kan klare å skape mer en lidelse og grusomhet for oss selv og hverandre.

Jesus har sagt at det en av oss gjør mot en av de minste - det gjør vi mot han.

Det betyr at hvis vi mister troen på oss selv og hverandre så mister vi troen på han og hva han kan bruke oss til. Og det er ikke sånn at vi ikke rår over fattigdom og nød. Det er ikke sånn at en ikke er nok til å gjøre noe. Det trengs KUN EN til å gjøre EN god gjerning. En barmhjertig samaritan hjalp en stakkar i veikanten.

Vi lever godt på Guds nåde. Og den skal vi aldri bli trøtte av å løfte frem for hverandre.

Samtidig skal vi ikke glemme å hjelpe og motivere hverandre til å åpne hendene og hjertene og hjelpe.

Vi skal ikke la hele verdens fattigdom og elendighet gjøre oss likegyldige. For det kreves ikke av deg at du skal bære den fordi du er rik.

Men det kreves av deg at du deler. At du ser, hører og handler. Det kalles Hellig uro. Det er den uroen som gjør deg til en neste for dine medmennesker.

Nøden fins faktisk rett på utsia døra vår,så la oss prøve å hjelpe de vi møter på vår vei som har det vondt med kjærlighet og omsorg.Vi kan jo ta steget og gå bort til den stakkaren som ligger ute neste gang vi er en tur i byen.Jeg garanterer deg at du får en venn for livet.Jeg har selv opplevd det,og det ble en stor velsignelse.La oss alle gi litt av oss selv til de som har det vondt. AMEN!!!

Med dette og Jesaja 41 vers 13 ønsker jeg igjen dere alle ei velsigna god natt her fra Katthult.