Det er håp

Det er håp!

I Apostlenes Gjerninger 16 vers 27 leser vi at fangevokteren trakk sverdet,og ville ta sitt eget liv når han så at dørene sprang opp,og lenkene falt av fangene.Fangevokteren trodde at alt håp var ute.Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt,for vi er her alle.

Fangevokteren spørte hva han skulle gjøre for å bli Frelst. Da svarte Paulus og Silas:

Tro på Herren Jesus,så skal du bli Frelst,du og ditt hus.  

Noen ganger er det slik at man ber,men får ikke svar.Man føler at Himmelen er stengt,og at Gud er døv,og at han heller ikke bryr seg om den smerten du eller jeg bærer på.Det ser ut som alt håp er ute.Her kommer den gode nyheten. Alt håp er IKKE ute.

Har du prøvd det å gå i skodda? Over ei lang myr eller i fjellet, og skodda kommer sigende innpå,

og legger seg ned. Tjukk. Mørk. Fuktig. Kald. Da er det jammen ikke mye du ser. Du blir helt aleine i verden,og alt som er rundt deg forsvinner.

Som en ytre opplevelse av naturen kan det være ei vanskelig erfaring. Det hender også at det er i sjelens indre landskap at skodda legger seg sånn. Når dette mørket kommer, blir det umulig å se lys, eller se at skodda kan letne. Du er ubarmhjertig overlatt til deg sjøl- de andre blir borte for deg.

Jobs bok er historia om en mann som mister alt han har, men som gjennom nattsvarte år av sorg og sjukdom og tap kjemper for å finne en mening, og beholde troen på Gud.

Når livet har brutt sammen for ham er det fortvilelsen og smerten som trenger seg på:

Er det noe håp for meg? Dødsriket er min bolig, i mørket rer jeg mitt leie. Jeg roper til graven: «Du er min far!» og til krypet i jorden: «Min mor og søster!» Hvor fins det noe jeg kan vente på? Er det noen som øyner et håp for meg? Går håpet til dødsriket sammen med meg, synker vi samtidig ned i støvet?

Livets mørkeste dager og tider er ofte ensomme. Noen opplever at man ber, og ikke får svar, at himmelen er stengt, og Gud er døv, eller ikke bryr seg om den smerten du eller jeg bærer på. Man kan spørre; er jeg for liten og ubetydelig, - bryr ikke Gud seg om meg ? Er det håp for meg?

Et lite håp er gjemt bort her i Jobs klage– i form av et lite tegn. Ikke en rett strek som postulerer en sannhet, - et utropstegn. Men en liten krøll, som viste seg fire ganger for meg på papiret da jeg leste disse versene for deg . Et spørsmålstegn. I spørsmålstegnet finner vi sporene av håpet: Så lenge vi spør, er det håp om å finne. Så lenge du ikke gir opp kampen med å finne mening i livet, kan håpet og meningen få komme til deg.

Gud holdt Job fast sjøl når han ikkje holdt fast sjøl. Noen ganger er det andre mennesker som holder oss fast i livet. Bak disse menneskene står Guds kjærlighet, som er der når man kan føle at man fortjener det minst. Guds kjærlighet er det som bærer deg når ikke noe annet eller noen annen er der. Et håpets spørsmålstegn er ei stor nok stripe av lys i mørket til at du kan gjenkjenne Guds ansiktstrekk.

Så kjære venn som tenker at alt håp er ute, Ikke gi opp.

Gud er der for deg å verner om deg. Han slipper deg aldri!!!