Den slemme naboen.

«Den slemme naboen» er blitt noe av et begrep i dette landet. Men om du ikke vet hva jeg mener med uttrykket, skal ikke jeg forklare det for deg. Derimot kan jeg fortelle at min kone og jeg har fått «den snille naboen» ved siden av oss. Kona i huset er gartner. Når det ikke er mer å gjøre i hennes egen hage, kommer hun over til oss. Hun klipper plenen, luker i bedene, planter busker og blomster og får det til å se vakkert ut også hos oss. Og vi er glade. For vi begynner å bli eldre og trenger hjelp. Vår nabo lever i overensstemmelse med ordene i teksten vår i dag: «Bær hverandres byrder og oppfyll på den måten Kristi lov.»

Bibelen sier til og med at det er noen som har fått en særskilt nådegave som har med hjelpsomhet å gjøre. Jeg spurte en ung mann som hadde denne gaven, hva som var forskjellen på ham og meg. Og han svarte med et smil at jeg nok kunne hjelpe, men han, for sin del, kunne ikke la være. Det var noe fint og godt inne i ham som drev ham til å yte hjelp til folk som trengte det. Da hadde jeg nettopp stått og sett på hvordan han hjalp en ung mamma med barnevognen hennes. Det ene hjulet hadde nemlig løsnet og trillet ned i grøfta.

Fra Bibelens utgangspunkt finnes det dessuten et dybdeperspektiv som gjør alt dette unikt. På dommens dag skal han jo si dette: «Jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Dette gir en dimensjon til apostlenes ord som går langt ut over det å være vennlige og hjelpsomme og bære hverandres byrder.