Nær døden-opplevelse.

Joh 17,24-26

En ny folkereligiøsitet har oppstått i det norske folk. Til denne hører troen på nær døden-opplevelser. Ofte fortelles det om et lys, en tunnel og en lysende skikkelse som ingen kan beskrive nærmere. Man får velge mellom å gå videre eller vende tilbake. De som velger det siste, forteller så det som her er nevnt.

Det er mye å si om dette. Jeg har selv hatt en lysopplevelse i forbindelse med en stor operasjon, men jeg oppfattet det hele som et resultat av psykiske fenomener knyttet til bedøvelsen og operasjonen.

I Bibelen finnes det beskrevet en helt annen opplevelse. Og den er til å stole på, for det er Jesus selv som forteller den. Og han er vår eneste autoritet. Vi som har kommet til tro på Kristus, setter hele vår lit til ham, ikke til lysopplevelser som Bibelen ikke sier noe om.

I sin store yppersteprestlige bønn ber Jesus med disse ordene: «Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet». Og dette er noe ganske annet. Når vi ser ham, vet vi hvem han er. Vi vet at han har frelst oss fra synden, Satan og fortapelsen. Ham skal vi tilbe sammen med engleskarer og alle de som er reddet hjem. Vi skal juble for vår konge som er opphøyet på sin trone i herligheten. Men hver og en av oss skal samtidig få lov til å være hos ham, slik han selv sier. Vår Frelser er den Allmektige Herren, og ikke begrenset av noe. Derfor kan han sette hver og en av oss ved sin side ved det store bryllupsmåltidet og på sin trone.

Dette er himmelen. Dette er vår nær døden-opplevelse. Men den er noe mye mer. Den er en hellighet som strekker seg inn i evigheters evighet.