lørdag 23. oktober 2010

Drevet av kjærlighet

Hei igjen alle sammen,og Guds fred til dere alle.


Ja,så er Lørdags kvelden kommet,og lukta av Taco fyller 
kjøkkenet her på Katthult.
Vi hadde jo igjen bestemt at vi skulle ha noe vi ikke pleier og ha da,
men ble det noe?? Neida!!! Taco er jo enkelt da,
og det smaker jo ikke så værst heller,så det er bare og gi gass.
                                                
Minstegutten vår som nå er i Spania elsker Taco.
Vi savner han vanvittig her på Katthult ikveld,men vi vet at han storkoser
seg i sydens varme strøk.Imorgen blir det nok bading,og avslapping på stranda.
                                               
Vi gleder oss veldig til han kommer hjem igjen,og skal fortelle
om alt han har vært med på.


Idag har jeg lest en Andakt av Silje Kivle Andreassen,som har gjort meg veldig godt,
så den vil jeg dele med dere ikveld.                                                                
Jeg har to små barn som elsker å sykle. Sykling er gøy og det bringer oss raskt fra sted til sted. Men sykling kan også være farlig. Jeg prøver å lære barna mine om trafikkregler når vi er ute og sykler. Det betyr at jeg må prøve å slutte med uvaner jeg har – som å droppe sykkelhjelmen og sykle i gangfeltet.
En dag vi skulle trille syklene våre over et gangfelt spør minstemann; ”hvorfor må vi gå av sykkelen?” Av og til føles det som om jeg drukner i hvorfor-spørsmål, og innrømmer glatt at jeg ikke alltid går for den lengste forklaringen. Derfor svarte jeg – ekstremt upedagogisk – på minstens spørsmål: ”Fordi det står i loven”
”Å,ja” svarte gutten min, og gikk fornøyd videre.
Det er en viss mulighet for at Jesus ikke hadde godtatt det svaret. I alle fall hvis han ikke fant det fornuftig.
For Jesus var det ikke sånn at noe var en sannhet eller et absolutt påbud fordi det står i loven. Jesus brukte fornuft når han leste loven, og i alle spørsmål om hva som var tillatt og ikke tillatt var han opptatt av om det tjente til kjærlighet.
I slutten av kapittel 2 i Markus-evangeliet leser vi om Jesus og disiplene som var ute og gikk på sabbaten, jødenes helligdag. I følge jødisk lov skal man ikke gjøre arbeid eller reise på sabbaten. Mens Jesus og disiplene var ute og gikk begynte disiplene å plukke kornaks fra åkeren. Fariseerne anklaget dem for å gjøre noe som var forbudt på sabbaten: å plukke kornaks var å arbeide. Jesus forsvarte disiplene og viste til en fortelling som står i det gamle testamentet: En gang kong David og mennene hans sultet gikk de inn i tempelet, i det aller helligste, og spiste skuebrødene som bare prestene hadde lov til å spise. Sabbaten er til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.
Samme dagen som Jesus og disiplene vandret gjennom kornåkeren gikk Jesus inn i synagogen. Der møtte han en mann med en vissen hånd. Jesus helbredet mannens hånd, selv om det å helbrede også ble ansett som arbeid og dermed ikke var lov på sabbaten. Til dette sier Jesus: Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?
For Jesus var det ikke sånn at noe var en sannhet eller et absolutt påbud fordi det står i loven. I alle spørsmål om hva som var tillatt og ikke tillatt var han opptatt av om det tjente til kjærlighet.
Den viktigste grunnen for at jeg faktisk husker å følge trafikkreglene sammen med barna mine er fordi jeg elsker dem og ikke vil at de skal bli skadet.
Jesus var drevet av kjærlighet til mennesker han møtte. Han kunne simpelthen ikke la være å hjelpe. Han lot ikke loven bestemme sine handlinger, han lot kjærligheten bestemme handlingene. Jesus kom i kjærlighetens navn.Silje Kivle Andreassen.
Ja,la oss alle følge Jesu eksempel,og møte alle våre medmennesker med kjærlighet.Selv de som er helt umulige,for ingenting er umulig for Gud,og bønnens makt er så uendelig stor.
I Romerne 12 står det så fint syns jeg.
Er din fiende sulten, så gi ham mat,
           er han tørst, så gi ham drikke.
           Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode.
21 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!
Ikveld har jeg også en bønn til alle dere som besøker bloggen min.
Vil dere være snill å be for lillesøstra mi,
som ligger på Radiumhospitalet.
Hun har bedt om forbønn,og bønnens makt er stor,
og ingenting er umulig for Gud.


I Jeremia 33 vers 6 står det.
SE,JEG GIR DEM HELSE OG LEGEDOM,Å HELBREDER DEM,
OG DE SKAL FÅ KJENNE EN OVERFLOD AV FRED OG TRYGGHET.
                                     AMEN.


Med dette ønsker jeg dere alle en fortsatt 
velsigna god kveld her fra Katthult.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar