lørdag 13. november 2010

Benken i parken

Tynne vegger

I en verden av tynne vegger og sårbare liv,
er Guds kjærlighet antakelig det mest faste som finnes. Guds historie med oss forteller om Hans sterke ønske om kontakt, nærvær og forsoning, sier Dag Aakre
Teksten er hentet fra 5. Mosebok 26 vers 16 til 19.
Før hadde jeg kontor i Hornemannsgården. En gammel, ærverdig tregård midt i Trondheim. Det var høyt under taket og store vinduer med utsikt mot parken rundt Vår Frue kirke. Det var en tynn vegg, bokstavlig talt, mellom skrivebordet mitt og livet i parken. Og når jeg kikket ut, så jeg folk som gikk forbi og folk som slo seg ned.
Noen gjorde parken til sin. Som Jonny, Rune, Mona og Leif. De var harde på flaska og søkte sammen. De satt der på benken hver eneste dag. Pratet, kranglet, fleipa og lo. Og de sovnet der iblant. I sol og regn, i vind og blest.
Jeg tok matpakka og kaffen ute og satte meg ned jeg også. Jeg ble tatt imot varmt og vennlig og følte meg velkommen. Å bli kjent med folket på benken var en spennende, men også en rystende opplevelse. Ikke fordi historiene var så triste og brutale. Det var jeg forberedt på.
Det mest rystende var at de jeg ble kjent med lignet meg. De var mennesker som bar på de samme drømmer, lengsler og håp. De samme ønsker om det beste for barna sine, om å reparere brutte relasjoner, om å leve i fred og å få et godt liv.
Som sagt, veggen mellom kontoret mitt og gata var tynn. En tynn vegg mellom trygghet og kaos, lykke og ulykke, liv og død. Den store oppdagelsen gjør vi den dagen vi skjønner at selve livet faktisk er sånn. Det går ingen mur gjennom tilværelsen som sikrer at vi holder oss på den riktige siden, som friske, aktive mennesker som mestrer.
Det går en tynn vegg gjennom livet. Du aner ikke hvor tynn veggen er før du eller noen av dine har gått gjennom den og befinner seg på den andre siden. Hvem som havner på den ene eller den andre siden er ofte helt tilfeldig. Det er det som gjør livet så gåtefullt. Dette betyr ikke at vi er uten ansvar for livet slik det blir. Men det betyr at vi ikke har rett til å dømme. Den retten har Gud forbeholdt seg selv.
I en verden av tynne vegger og sårbare liv, er Guds kjærlighet antakelig det mest faste som finnes. Guds historie med oss forteller om Hans sterke ønske om kontakt, nærvær og forsoning.
Vår vilje og evne til det samme er så som så. Men Gud holder fast på at han vil være vår Gud. "Eiendomsfolk" er et av ordene bibelen bruker om dette. Være et menneske som eies av Gud. Ha Guds ånd. Bære korsets merke. Søke godhet. Vandre på hans veier. Aldri dømme. Alltid vite at vi alle er avhengige av at han ser på oss med nåde i blikket

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar