Den nyfødte ble helbredet.

1 Kor 12,9

En frikirkelig pastor har en datter som er en sprudlende glad og vakker ung kvinne. Da hun ble født, var hun meget svak. Mens hans kone lå på fødeavdelingen på et sykehus, ringte de derfra og fortalte at barnet kom til å dø ganske snart. Han måtte komme med en gang om han ville døpe sin datter. Foreldrene ønsket en barnevelsignelse i stedet for dåp, og en god venn, som var frelsesoffiser, ble med til sykehuset for å utføre handlingen.

Søstrene hadde ordnet det vakkert med lys og blomster på et bord i rommet hvor moren og den lille piken var. Frelsesoffiseren tok barnet i armene sine. Ungen var helt grå i ansiktet og hev heftig etter pusten. Offiseren begynte å be. Mens han ba åpnet barnet øynene. På en impuls, som han opplevde kom fra Gud, slo han om og begynte å be om helbredelse. Faren og søstrene rykker nærmere. Og de fikk se at barnet forandret hudfarge fra grått til en helt frisk farge. Et mirakel hadde skjedd. Det ble jubel og glede hos alle som var til stede.

Det er mulig at frelsesoffiseren hadde fått nådegaven til å helbrede. For det står at «en får en særskilt trosgave ved den samme Ånd, en annen får den nådegave å helbrede ved den ene og samme Ånd». Han hadde i alle fall en særskilt følsomhet for hva Gud ville gjøre. Han holdt sinnet åpnet mot vår himmelske far mens han ba. Måtte det bli mange slike forbedere blant oss. De kan være kanaler for guddommelige mirakler.AMEN!!!