En sommerfugl folder ut sine vinger.
Åp 21,1
En sommerfugl har vært innesperret i sitt hylster, sin konkong. Men en dag er den ferdig utviklet og sprenger sitt trange, mørke hylster. Den folder ut vingene sine og flyr ut i sommerdagen, i en stor og annerledes verden og til en tilværelse full av farger, former og dufter, som den ikke har kunne ane noe om i sitt innestengte, mørke rom.
En dag skal det samme skje med oss. Etter døden, eller ved bortrykkelsen, når Jesus kommer tilbake i makt og herlighet, skal vi billedlig talt folde ut våre evighetsvinger og fly ut i en ny tilværelse. Da skal vi oppleve en skjønnhet og en herlighet som vi ikke har kunnet forestille oss i denne verden. Vi skal høre musikk som ingen har kunnet spille og se farger og former som ingen kunstner har kunnet skape her på jorden.
I denne himmelske verden flyter til og med ånd og materie sammen på en måte som det er umulig for oss å fatte på denne siden av tilværelsen. Paulus skriver for eksempel om «et åndelig legeme». Når det gjelder det nye Jerusalem, som skal komme ned fra himmelen, fortelles det både om gullgater og perleporter, om murer av jaspis og et hav som så ut som et glasshav. Og alt dette er skjønne bilder som skal få oss til å ane noe om denne ufattelige herligheten. Apostelen Johannes så et glimt av dette i sine veldige syner da han var fange på øya Patmos. «Jeg så,» skriver han «en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte.»
La oss glede og fryde oss, Guds barn og Jesu venner! Det er denne herligheten vi en gang skal oppleve. Det er denne himmelen som en gang skal bli vårt evige hjem.
HÅLL GYLLENE PORTEN PÅ GLÄNT, ATT DE SOM DIG ÄLSKAT OCH KÄNT, MÅ LYCKLIGT NÅ FRAM, O, DYRA GUDS LAMM, HÅLL GYLLENE PORTEN PÅ GLÄNT. DET KOMMER EN SKARA FRÅN JORDEN SÅ STOR, EN SKARA SOM SOLEN HAR BRÄNT. SNART HELAS VART SÅR, SNART TORKAS VAR TÅR. SE GYLLENE PORTEN PÅ GLÄNT...
SvarSlettDet er så mange bakker på troens smale vei, og jeg blir ofte modlös, ja, ofte trett og lei. Da hvisker Herren stille, hans stemme er så mild. Hver bakke förer oppad- det er vel dit du vil? Ta kun en kneik om gangen og hold deg fast til meg. Min kraft er uten grense, og den er nok for deg. Jag er din stav og stötte, snart er du kommet opp, og jeg vil gi deg utsyn fra hver en bakketopp. Takk, Herre, for hver bakke, og for hvert trengselfjell, som jeg er kommet over, men ikke greide selv! Å, la meg aldri glemme, i neste dype skar, med fjell på alle kanter, at jeg en Frelser har! Når jeg en dag er hjemme, og ser tillbake på, den vanskelige veien, som du har latt meg gå. Da vil jeg sikkert undres, hvor lite jeg forsto, det var de bratte bakker, som laerte meg å tro. KRAM!!!
SvarSlett