Kjærlighet

Tro, håp og kjærlighet

"Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten." (1 Kor 13:13) 

Det er viktig for kristne å ha rett tyngdepunkt og rett prioritering. Det er viktig å vite hva som er viktigst, og hva som er mindre viktig. Her beskrives tre kvaliteter som blir stående, det vil si at de er viktigere enn de andre tingene som er nevnt tidligere i kapitlet, f.eks. nådegaver osv.

De tre som blir stående, er tro, håp og kjærlighet. Og blant disse tre er kjærligheten den største.

Det er tydelig når man studerer Bibelen, at kjærligheten er størst. For det første må kjærligheten være større enn troen, for Bibelen sier at tro er "virksom i kjærlighet" (Gal 5:6). Videre kan vi finne klart i Bibelen at troen også er avhengig av håpet, for Hebreerne 11:1 sier at tro er full visshet om det som håpes. Så man må først ha et håp for å kunne ha tro. Dermed ser vi et herlig samspill mellom disse tre der troen er avhengig av de to andre, håpet og kjærligheten. Når noen opererer med begreper som "trosbevegelsen" og "trosmenighet", ville det vært større å operere med "kjærlighetsbevegelsen" og "kjærlighetsmenighet". For kjærligheten er det største.

Går vi dypere i stoffet, finner vi hvorfor kjærligheten er størst. Bibelen sier at Gud er kjærlighet. Kjærligheten representerer det dypeste i selveste Guds vesen og karakter. Vil du vite hvem Gud er, må du oppdage den guddommelige kjærligheten.

Ordet "kjærlighet" har jo mangfoldige betydninger i folks ører, alt etter hvilket utgangspunkt de har. Derfor er det viktig å forstå at vi her snakker om guddommelig kjærlighet. På gresk finnes det tre ord for kjærlighet: Eros, phileos og agape. Eros handler om kjærlighet mellom mann og kvinne. Phileos handler om nestekjærlighet eller menneskelig kjærlighet.

Men den kjærligheten vi snakker om her, er agape, guddommelig kjærlighet, den kjærligheten som Gud har. Det er denne kjærligheten vi har fått utløst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, og som gjør at vi kan være kjærlighetsmennesker, drevet og inspirert av den guddommelige kraften som heter kjærlighet. 
La oss lese kjærlighetskapittelet.

FØRSTE KORINTERNE

13Om jeg taler med menneskers og englers tunger,           men ikke har kjærlighet,           da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.                2 Om jeg har profetisk gave,           kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,           om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,           men ikke har kjærlighet,           da er jeg intet.                3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,           ja, om jeg gir meg selv til å brennes,           men ikke har kjærlighet,           da har jeg ingen ting vunnet.                4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,           den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.                5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,           er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.                6 Den gleder seg ikke over urett,           men har sin glede i sannheten.                7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.                8 Kjærligheten tar aldri slutt.           Profetgavene skal bli borte,           tungene skal tie           og kunnskapen forgå.                9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.               10 Men når det fullkomne kommer,           skal det som er stykkevis, ta slutt.               11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.           Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.               12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,           da skal vi se ansikt til ansikt.           Nå forstår jeg stykkevis,           da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.               13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.           Men størst blant dem er kjærligheten.