lørdag 24. september 2011

Når jeg blir gammel og grå

Med denne Andakten av Edin Løvås
ønsker jeg dere alle ei velsigna 
god natt her fra Katthult. 



Når jeg tenker tilbake på mine samtaler med bekymrede mennesker, kan jeg se for meg en del gamle og grå menn og kvinner som var dypt bekymret for sin tro. En hel del av disse hadde levd et rikt liv, fylt av begeistring for Herren Jesus og i et inderlig bønneliv. Men nå var deres indre ganske uttørket. Slett ikke alle gamle mennesker kommer inn i en slik utvikling. Noen bevarer gløden og begeistringen opp i en høy alderdom.

Men kjenner du deg vissen og er bekymret for din tro, er det en del ting du bør vite om din situasjon. Når vi blir eldre, vil mange av oss oppleve at følelsenes strøm stilner av. Vi tenner ikke så lett. Vi blir ikke så fort begeistret. Dette kan også ha å gjøre med at det som skjer, ikke er så nytt og spennende for oss. En gammel pastor sa det slik: «Jeg har vært med på minst fem karismatiske bølger, og det er ikke så lett å tenne en gang til.»

Men det finnes mer du bør vite. I et mer stillferdig sinn kan det finnes kvaliteter som ungdommen sjelden har. Og i erfaringene kan det ligge gjemt en visdom som de yngre kan ha godt av å få del i. Akkurat i våre dager, med en utpreget ungdomskultur, er det mange gutter og jenter som lytter med stor interesse til eldre, erfarne folk. Vær bare frimodig! Du må bare vokte deg veldig nøye for å bli både gammel og sur.

Men det aller viktigste for et gammelt menneske er å be denne bønnen: «Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av, og ennå forteller jeg om dine under. Forlat meg heller ikke, Gud, når jeg blir gammel og grå. Så skal jeg tale om din mektige gjerning til hele den kommende slekt.»

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar