torsdag 2. desember 2010

En flate å bevege seg på.


Psykiateren Gordon Johnsen, som var den drivende kraften bak opprettelsen av Modum Bads Nervesanatorium, hadde opplevd fornyelse under Oxfordvekkelsen. Dette var en vekkelse som gikk fram på 30-tallet, og som påvirket mange intellektuelle til omvendelse, eller forvandling, som var betegnelsen den gang. En av de sannheter som bevegelsen understreket, var Guds ledelse. Om dette talte Gordon Johnsen til en flokk elever på et teologisk seminarium. Han brukte da et uttrykk som festet seg hos studentene. «Gud gir oss ikke en nålespiss å stå på, men en flate å bevege oss på,» sa han.
Mange kristne vet om situasjoner i sitt liv hvor Gud grep inn og ga dem ordre om hvordan de skulle innrette seg. Noen kan fortelle om overraskende og dramatiske inngrep når det gjelder ledelse. Det var ikke dette Gordon Johnsen argumenterte mot. Han tenkte på mennesker som hele tiden lever i en anspent holdning hvor de forventer seg ledelse minutt for minutt.
Det normale er å gå rolig fram gjennom livet og underveis innrette seg etter Guds Ord og i harmoni med Jesu sinnelag, samtidig som man ganske rolig er våken for at Gud kan gripe inn med en direkte ledelse. Nålespissmenneskene er fiksert på følelsene sine og legger unaturlig vekt på tilfeldige hendinger, som de tolker som ledelse i den ene eller den andre retningen.
De kristne som har en flate å bevege seg på, bruker like gjerne sin forstand, etter det Guds Ord som sier: «Og la dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til hans behag, det fullkomne. I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig.
Romerne 12 vers 2-3.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar