Det usynlige

Dersom vi tenker på at Han som har gitt oss det lille øyeblikket vi lever,

har skapt alt levende og vil oss godt, gir det det hele mening.

Derfor mister vi ikke motet, sier Ola Smeplass.

Teksten er fra 2. Kor 4,16-18 – Det usynlige for øye.

Finnes det noe som varer for bestandig? Noe som tiden ikke klarer å ødelegge? Noe som aldri tar slutt? I vår menneskelige tankegang er det umulig. Alt tar jo slutt. Universet har en alder, ca 13,7 milliarder år sies det. Jorda har også en alder, ca 4,5 milliarder år. Vi kan med stor grad av sikkerhet si at universet vil ha en avslutning en gang i fremtiden. Hva skjer da?

Vi har fått livet i gave. Noen lever kort, noen litt lenger. Men ingen vet hvor vi var før livet startet, ingen vet noe om hva som skjer etterpå. Hvis universets historie til nå forkortes til ett år, varer et gjennomsnittlig menneskeliv ca. 1/10 sekund.

Tanken på at noe er evig stemmer ikke med vår logikk og det naturvitenskapen kan fortelle oss. Men Paulus sier i dag at det er noe som varer.

Det var det ordet igjen. Evig. Et ord som vi ikke har noen forutsetninger for å forstå, fordi alt i vår verden har en begrenset levetid. Selv universet har det. Paulus sier at det som vi skal satse på ikke er det vi kan se. For det varer ikke. Men det usynlig er evig, sier han. Kan vi virkelig satse på noe vi ikke kan se?

Vi har alle hørt uttrykket ”Jeg tror det ikke før jeg får se det”. Men som menneske må vi forholde oss til ting vi ikke kan se. Ingen kan påstå at de bare tror på det de ser. Kjærligheten er usynlig. Likevel opplever vi den. Godhet, varme, omtanke, ingen har noensinne sett det. Men vi har sett sporene.

Men hvis bare det synlige fantes, ville vi vært små og ubetydelige deler i en stor maskin. Vi har erfart at verden er mer enn kjemi, fysikk og matematikk. Vi tror på det som ikke kan ses. Derfor mister vi ikke motet, sier Paulus. For dersom bare det som blir ødelagt finnes, har vi ingen ting. Da blir livene våre som små krusninger på et stort hav.

Overbevisning er verdens måte å gjøre ting sannsynlig på. Det usynlige lar seg ikke sannsynliggjøre. På samme måte som at kjærlighet ikke lar seg måle, selv om sporene etter den kan være svært tydelige. Gud lar seg heller ikke sannsynliggjøre eller måle, selv om hans skaperverk kan måles på mange ulike måter.

Smertene våre skal gå over, leste vi i dag. Det gode skal seire. Håpløsheten skal forvinne. Hvis en tenker på hvor små vi er i skaperverket og hvor kort livet er i forhold til det vi kan måle, kan en bli motløs. Dersom en tenker på at Han som har gitt oss det lille øyeblikket vi lever har skapt alt levende og vil oss godt, gir det det hele mening.Derfor mister vi ikke motet.