En uvanlig hendelse i en vanlig menighet.

Esekiel 34 vers 11

En mann i en fillete, skitten regnfrakk vandret oppover midtgangen i en kirke. Det var under avslutningen av gudstjenesten. Framme ved alterringen falt han på kne. Ingen hørte ham be. Men hele skikkelsen ropte til Gud. Og ingen rørte seg for å hjelpe stakkaren i forbønn og ingen kom for å veilede ham.

Etter noen minutter reiste han seg og gikk tilbake til plassen sin på siste benk. Folk ble vel ikke akkurat forskrekket. Pastoren ble kanskje heller ikke så forstyrret at det gjorde noe. Men opptrinnet var såpass uvanlig at ingen kom seg til å gripe inn. Men en ting er sikkert: Herren Jesus, som er den gode hyrde, var hos ham der framme ved knefallet. Han tok imot ham. For dersom hans kjærlighet strekker seg etter noen spesiell, så er det nettopp de forkomne og ensomme. For, «så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem».

Det var det som skjedde da Tomas, tvileren, fikk ekstra oppmerksomhet og hjelp. Det var også det som skjedde da Peter, som hadde bannet på at han ikke kjente Jesus, fikk en særskilt hilsen. Og det var det samme som hendte da Jesus oppsøkte prostituerte og landssvikere for å være sammen med dem. Han til og med spiste sammen med den slags folk. Og det var en veldig fortrolig handling den gangen.

Det er mulig at en del folk i den velkledde menigheten som så den fillete og forkomne stakkaren ved knefallsplassen, oppfattet tingene annerledes. De tok i tilfelle skammelig feil.

Men kanskje du kjenner deg i slekt med mannen i den skitne regnfrakken. Da er du også utvalgt til å bli Herrens fortrolige venn og ikke en som er oversett eller glemt av de andre. For Herren Jesus er hyrden som forlater de 99 fårene som er trygge i innhegningen, for å lete etter det ene som har forvillet seg.

Mine tanker går nå til alle våre medmennesker som ikke har det så godt,

og de som ligger ute. Det er fryktelig vondt at noen behøver ha det slik

i et så rikt land som Norge. Hva kan vi som har det greit gjøre? 

Det skal ikke så mye til for og glede noen. Kanskje vi kan smøre noen matpakker,

lage litt ertesuppe,og kanskje ta med noen varme klær og oppsøke de og gi de 

stakkars menneskene en oppmuntring og litt kjærlighet og omsorg nå føre Jul?

Når vi nå føre Jul er i butikken, fyller vi handlevogna til randen med alt som godt er,

så la oss fylle i litt ekstra i vogna dette året,så vi kan gi bort noe av vår overflod.

Eller kanskje vi skal gå enda lenger? Hva om vi inviterte en av de på livets skyggeside hjem på Julaften?Er helt sikker på at det ville blitt en STOR VELSIGNELSE!!!

Kjenner jeg blir varm om hjertet når jeg tenker på det.La oss stå sammen om dette,og gjøre noe for våre medmennesker nå føre Jul.

Er dere litt enig med meg kjære venner??

HØRTE JEG ET AMEN??Det er jeg helt sikker på!! 

En annen ting som er veldig viktig,er at vi ber for alle som har det vondt.

Julen er en veldig vond tid for veldig veldig mange av våre medmennesker.

Med denne Andakten,og denne oppfordringen ønsker jeg dere alle ei velsigna

god helg her fra Katthult.

Hilser dere også med, ORDSPRÅKENE 3 VERS 27 OG 28.
En tankevekker til oss alle.