Du er vegetarianer.
Apostlenes Gjerninger 8 vers 29 til 33.
En svensk sogneprest fortalte om en mann som hadde fått seg jobb i en fabrikk. Han var kristen, men bestemte seg for at han ikke ville si et eneste ord om dette til sine arbeidskamerater. De skulle få kjenne og forstå det ved å se hvordan han levde. Etter en tid kom en av dem til ham og sa følgende: «Vi har lurt veldig på hva det er med deg. For vi skjønner at det er noe spesielt. Og nå tror vi at vi vet hva det er. Du er vegetarianer.»
«Troen må ha et språk,» sa sognepresten som fortalte dette med en latter. Og det hadde han rett i. Evangelisten Filip oppfattet det slik. Han var ledet av Gud ut på en øde vei til Gaza. Slik er dette beskrevet i Apostlenes gjerninger. Der på veien kom det en fin kjøredoning. I denne satt det en etiopisk hoffmann. Filip holdt seg nær til vognen og hørte at han leste i Jesajas bok. «Forstår du det du leser?» ropte Filip til ham. «Hvordan skal jeg kunne forstå, når ingen forklarer det for meg?» svarte hoffmannen. Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Den lykkelige slutten på hendelsen var at hoffmannen kom til tro og evangelisten døpte ham i et vann ved veien.
Denne lille historien treffer midt i blinken av den mest aktuelle metoden for evangelisasjon i våre dager. Tiden har løpt fra de store kampanjene. Nå er det tid for nærhet, fortrolighet og personlige samtaler. Og derfor er også tiden inne for alle ledere i kirker og trossamfunn til å fostre og veilede kristenfolket i hvordan dette skal kunne skje. For det finnes masser av kristne som har hørt prekener i hele sitt liv, men som vet veldig lite om hvordan de skal kunne veilede et menneske til tro eller takle en situasjon der noen sier: «Hvordan skal jeg kunne forstå, når ingen forklarer det for meg?»
«Troen må ha et språk,» sa sognepresten som fortalte dette med en latter. Og det hadde han rett i. Evangelisten Filip oppfattet det slik. Han var ledet av Gud ut på en øde vei til Gaza. Slik er dette beskrevet i Apostlenes gjerninger. Der på veien kom det en fin kjøredoning. I denne satt det en etiopisk hoffmann. Filip holdt seg nær til vognen og hørte at han leste i Jesajas bok. «Forstår du det du leser?» ropte Filip til ham. «Hvordan skal jeg kunne forstå, når ingen forklarer det for meg?» svarte hoffmannen. Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Den lykkelige slutten på hendelsen var at hoffmannen kom til tro og evangelisten døpte ham i et vann ved veien.
Denne lille historien treffer midt i blinken av den mest aktuelle metoden for evangelisasjon i våre dager. Tiden har løpt fra de store kampanjene. Nå er det tid for nærhet, fortrolighet og personlige samtaler. Og derfor er også tiden inne for alle ledere i kirker og trossamfunn til å fostre og veilede kristenfolket i hvordan dette skal kunne skje. For det finnes masser av kristne som har hørt prekener i hele sitt liv, men som vet veldig lite om hvordan de skal kunne veilede et menneske til tro eller takle en situasjon der noen sier: «Hvordan skal jeg kunne forstå, når ingen forklarer det for meg?»
Den etiopiska hovmannen är en bra bild på hur det står till idag! Vad människan behöver är den helige Andes hjälp och Guds visdom som lär oss vad som står i ordet. Då blir allt rätt och lätt. Ha en bra kväll du og konan din...Kram.
SvarSlett