Han døde levende.

Romerne 6 vers 9 til 11.

Frank Mangs, den store svenske vekkelsesforkynneren, talte ved begravelsen til en god venn. Avdøde hadde vært en framstående evangelist. Mangs var tydeligvis sterkt grepet, og han lot falle en bemerkning som er blitt husket i hele den svenske kristenheten: «Han dog levande.»

Mange mennesker må oppleve at de visner hen mot slutten av sitt liv. Andre får lov å være friske, både psykisk og fysisk, helt til dagen kommer da de forlater denne verden. Vennen og kollegaen til Frank Mangs var ikke bare kroppslig og sjelelig frisk helt til han uventet ble rykket bort. Han døde levende som kristen. Helt til det siste sto han i intens virksomhet for å vinne mennesker for Gud. Han levde i en fortrolig bønnekontakt med Herren, og han utstrålte kjærlighet og en åndelig kraft.

Han døde levende også fordi døden ikke hadde noen makt over ham. Her på jorden hadde han levd sammen med den «usynlige». Og i samme øyeblikk som hjertet sluttet å slå, gikk han gjennom forhenget og fikk se Herren Jesus slik som han er. Han gikk inn til livet.

Apostelen Paulus skriver: «Er vi døde med Kristus, tror vi også at vi skal leve med ham. Vi vet at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, for døden har ikke lenger makt over ham. Gjennom sin død gjorde han opp med synden, en gang for alle. Det liv han lever, er et liv for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.»