Møllspist bunad.

Da min kone var 11 år, sydde hennes mor en nydelig hallingdalsbunad til henne. Den var av et fint ullstoff og vakkert brodert. Ettersom jenta vokste, forlenget og utvidet hennes mor den så godt det lot seg gjøre, slik at hun kunne bruke den på 17. mai og andre festdager til hun var omkring 15 år. Da ble den pakket ned. Hun hadde den med seg inn i vårt hjem. En dag gikk hun opp på loftet og hentet ned pakken med drakten. Forferdelsen var stor da papiret ble viklet av. Den fine drakten, min kones stolthet som ung pike, var møllspist og helt gjennomhullet.

Møllens herjinger fikk meg til å tenke på noe Jesus sa. Han sier nemlig dette: «Dere skal ikke samle skatter på jorden hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, hvor verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» Nå går ikke min kone inn for å samle skatter på jorden, men denne sørgelige hendelsen med drakten kan i hvert fall illustrere Jesu ord.

Som sjelesørger har jeg samtalt med ganske mange mennesker som har opplevet at alt det de hadde samlet, var møllspist, ødelagt og stjålet fra dem. Det store huset, de flotte møblene, kunstgjenstandene, de moteriktige klærne, den brede bilen med den store motoren, alt dette betydde ikke noe for dem lenger. Slutten nærmet seg, og det store spørsmålet var: Har jeg noen skatter i himmelen?

Jødene, som Jesus snakket med, visste hva han mente. De var overbevist om at det som selvisk blir karret sammen, går tapt, mens det som gavmildt blir gitt bort og det som blir gjort av kjærlighet til nødlidende, bringer skatter inn i himmelen. Og den dagen de er hjemme hos Herren, skal de få se dem. De skattene er ikke møllspiste.

Matteus 6 vers 19 til 24 + vers 33 og 34

KLAGESANGEN 3 VERS 41