søndag 2. desember 2012

Jeg tror det får være sa gutten.


Fra Matt 7,13-14


På et lite tettsted finnes det et lite, gammelt og glissent bedehus. Stemningen er fredfull og god på samlingene, men ikke akkurat sprudlende. De som samles der, er nesten bare eldre mennesker.

En seksten år gammel gutt ble spurt av en av venneflokkens medlemmer om han ville bli en kristen. Sekstenåringen avviste ikke spørsmålet. Han gikk lenge stille ved siden av den eldre, kristne mannen. Til slutt sa han: «Det blir et forferdelig trist liv. Jeg kommer til å bli frosset ut av kameratflokken. Jeg tror det får være.»

Dette er en litt grå og trist hverdagshistorie. Men den forteller på sin udramatiske måte om reelle vanskeligheter på et slikt lite sted. Det er også lett å få sympati for den unge gutten.

Likevel gjelder Jesu budskap også denne sekstenåringen. «Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går på den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den.»

Spørsmålet om trivsel, om å ha det festlig, om å velge miljø med jevnaldrende og likesinnede er viktig. Men det finnes også en annen side ved saken, og det er den Jesus peker på. Jo, porten er trang for mange. Veien er smal. Du gruer deg. Du er i valgets kval. Og Herren Jesus taler ikke vagt og usikkert til deg. Hans stemme lyder fast og bestemt. Men ingen kan tvinge deg. 
VALGET ER DITT.

MED DENNE ANDAKTEN AV EDIN LØVÅS ØNSKER JEG
DERE ALLE EN VELSIGNA GOD DAG HER FRA KATTHULT.

1 kommentar:

  1. Det var en tankväckande historia och det ligger en hel del i den bild som pojken fick av församlingen. Kanske var det därför som Jesus så ofta påminde oss om att vi ska glädja oss, fröjda oss så det syns att vi har glädje i Herren, att det är fröjd att tillhöra Herren. Tack för ett jättebra inlägg!

    Ha en fin och välsignad helg!

    SvarSlett